torsdag 15. april 2010

Aldri si aldri...



... lærte jeg engang at jeg aldri skulle si, men gikk det inn..... Nehei. I innlegget under så skrev jeg at jeg ALDRI i livet skulle være med i Pirbadet, og være der i mange timer. men hva skjedde?

Hørte at mammaen og de to små, skulle i Pirbadet, men ingen av dem hun hadde spurt ville bli med som hjelper.
Jeg hadde ikke hjerte eller samvittighet til å la de to små dra med mammaen sin alene i badet. Mammaen var litt fortvilet, hun hadde jo slengt med leppa og lovet de to små at de skulle dra og bade. Pappaen til de to små, kunne ikke være med, morfaren hadde ikke tid, han måtte jo sjekke hvordan det sto til på børsen, mormoren hadde jo sagt ALDRI i livet. Livet sto på vent en liten stund.
Men så, mormora angret seg og ringte å sa, ok, jeg blir med. Da ble det glede i Rosenes leir.
Men mormora hadde jo fått et problem, hva skulle hun ha på. Både mammaen og Loverboy mente jo at det ikke var noe problem, badedrakt såklart. Det skjønte jo jeg og, men saken var ikke så enkel likevel. Når man er sånn at en må ha alt klart på forhånd, så er det ikke bare å ta den første og beste badedrakten man finner i skapet. Ergo måtte jeg ha en liten mannequienoppvisning for Gubben. Jeg trakk på den ene etter den andre ( er man glad i å bade så har man jo et lite utvalg ) spradet rundt med sko som passet. Loverboy lurte på tilslutt hvor jeg egentlig skulle, skal du i Pirbadet eller skal du gå deg en tur på kaia spurte han sarkastisk. Det er jo bare og ta en badedrakt det, sa han som ikke skjønner seg på sånne dameting.
Her måtte jeg jo tenke på hva de andre hadde på, min skulle jo stå i stil til dem, og jeg måtte og føle på at det var den riktige dagen og ha den draktensompassetdendagen. ÅÅÅÅÅ, det er mye å tenke og passe på for en altmåklaffedendagendame.

Skulle jeg ta den røde, nei, jeg var ikke brun nok.


Skulle jeg ta den lyseblå...... nei den passet best på stranden, også var den penest når man var litt brun .


Skulle man ta en av de prikkete da? Valget kval var vanskelig.




Plutselig kom jeg til å tenke på, vi skulle jo være der i mange timer, skulle jeg ha med strikking?







Er det rart man blir sliten bare ved tanken på å gå i Pirbadet. Jeg ringte til datteren og lurte på hva hun skulle ha på, hva tror du sa hun, husk, sa hun, du er der for å bade å ikke for å ta deg ut.

Tenk det Hedda, det sa hun til mammaen sin.

Jeg la på røret jeg og satt og funderte litt for meg selv, ihvertfall skulle jeg ikke ta den svaretog hvitprikkete som ikke holdt noen ting på plass.

Slik satt jeg nesten hele natten, ingen hjelp og få av noen, jeg var helt skutt jeg da jeg ankom Pirbadet kl. 10 neste morgen.


Men da jeg kom nede i vannet var alle bekymringer glemt, hadde nesten helt glemt jeg hvor glad jeg er i å bade og svømme og kose meg i det våte element. Og i hverfall hvor koselig det er å svømme med en sprellende liten hvalross på ryggen som gjør det ytterste for å strøype en.


Gleder meg til neste gang vi skal dit, for jeg har kjøpt meg ny badedrakt. JIPPI

6 kommentarer:

Ingalill. sa...

(nå lo jeg godt)
kaia du liksom,
litt sur ble jeg også, for andre kunne vel også trengt pirbadselskap.

Kanskje blir jeg alene hjemme i pinsa.

Lilledora sa...

Skal 8k reise, kanskje vi kommer, eller kanskje ikke

Kello sa...

Herlig:)) Sissel og jeg koser oss med Lilledoras verden.
Ha en fin helg

Hilsen fra landet sa...

Jammen fant du noe til slutt! Det viktigste var nok at du ble med, og ikke det du hadde på deg. Kanskje du kan hekle deg en badedrakt du som er så fingerferdig?!?

Ugla sa...

Eg trudde det var nok med ein badedrakt. Det er det eg har. Han er ganske ny, berre 2 år - og enda har han ikkje vore i det våte element. Eg ventar på varmt vatn i elva.
Du skal vel kvar veke i Pirbadet no, då er det godt du har eit utval av badeklede. Du er ei slik mormor alle skulle ha! Som er med på det meste!! Du hadde vel starta på Balletten og du, hadde det vore lov å ha bestemødre med inn i salen.

Fivrel sa...

Men Ugla då, har du gløymt at du og eg bada i elva i fjor sommar? Då det var så varmt, men vatnet likevel var kaldt, og me måtte ule av fryd for å kome under med heile kroppen (Annemarta LIA, rennjt sæ på SKIA, skia va GLATT og Annemarta DATT (boms, så dukkar ein under), ule så heile grenda sikkert lurte på om det var nye utanomjordiske vesen som hadde ankommet, men ikkje gjennom vulkan og oske, for denslags greier fanst ikkje i fjor.

Det må vere ei av ulempene med Pirbadet, samanlikna med Elva (i tillegg til alt navleloet Homla gjorde meg merksam på) - ein kan ikkje hyle av skrekk og fryd når ein er vaksen. Eller kan ein?! Og så slepp ein jo det skumle, lange undersjøiske graset som bur i elva og streeeekkjer dei lange tentaklane sine etter føtene dine når du sym. Akk o ve, hadde det berre vore sumar og badever. Eller eit Pirbad i nærleiken! Heldige er de, både store og små, mormødre og strøypepassasjerar...!