.Peperkakehuspynting....

hadde vi i går. Den elste hadde ansvaret med å sette sammen huset, (hun har jo brent seg så mange ganger før, at det går for det samme), den nest elste hadde ansvaret for melisen , den nest yngste hadde ansvaret for pyntingen og den minste bare spiste gotteri. ÅÅÅÅÅÅå, som han spiste
Slik så huset ut før pynting


og slik ble det etter pyntingen

Ja, det er et hus under all denne godisen ja

Lille-Prinsen....

liker ikke å bli fotografert for tiden. Han syns det er et mas uten like og er blitt veldig snar til å holde opp noe foran ansiktet sitt enten det er en heste eller


en gaffel

Vinter i Bartebyen

Vi har hatt vinter en stund her hjemme nå. Litt kaldt og bra med snø. Gubben var en snartur hjemme og Prinessa var da på plass. Da han var ute og måkket snø var hun og ute og lurte på om han ikke kunne hjelpe henne med å lage en snømann. Ingen i dette land kan stå for Prinessa, og Gubben er ikke noe unntak. Det ble laget en snømann i full fart og prinessa ble så gla at hun måtte gi Kalle en kos.


Som nevn i et innlegg skrevet i mars så trenger vi ikke å hyre inn polakker eller svensker for å hjelpe oss med snørydding og div. Vi har Prinessa vi, som er en ivrig hjelper og som før er hun billig, både i kosten og ellers.

Julegave på forskudd

Da jeg var på min årlige september tur, halte elste datteren meg inn på en garn-butikk for å vise meg en nydelig genser som hun ønsket seg til jul. Det var en Marius-genser strikke i alpakka ull og med rundt bærestykke. Ettersom det var mange år siden jeg hadde strikket noe til henne sa jeg ok. Vi kjøpte garn og mønster der og da, og hun pushet på så jeg måtte begynne å strikke med det samme vi kom hjem til henne. Det gikk veldig greit å strikke genseren, og den ble for ferdig, så jeg hadde den med da jeg reiste dit i nov. Jeg var litt spent på om hun likte den og om den passet. Hun ble så glad og tok den i bruk med en gang. Du skal få strikke mere til meg du, og rett som det er dukker det opp en mail med noen fine oppskrifter.

November tur

Som kjent så har jeg vært på min årlige nov. tur. Denne gangen gikk turen pr. fly, Lilledora har ikke lov å kjøre så mange mil med bil. Gubben syns Lilledora kjører for for, (og det fikk han jo bevis for, (kontra min tur i sept,) og han liker ikke at hun kjører over fjellet i snø og kulde. Det er jo greit og fly også da, det går fort og man kan ta seg en liten dupp, mens man reiser. Det er noenting som er ganske rart, når jeg er ute og reiser, det være seg både fly, tog eller båt, da snakker jeg ikke med noen. Jeg kobler ut omverden, og er bare i Lilleddoras verden. Jeg syns det er helt greit. Søstra mi derimot, hun snakker med alle og treffer sååååå mange koselige reisende, sier hun. Jeg er like utadvent som henne og kommer egentlig lett i kontakt med mennesker, men akkurat på mine reiser passer det meg mest, bare være meg selv i min egen lille verden. Jeg har det ganske koselig der jeg sitter, tenker på hva jeg skal gjøre og hva jeg har gjort. Kan hende jeg sitter og ler og, ihvertfall smiler. Men nok om det, som før sagt så var jeg sørpå en liten tur i slutten av november. Mormors eget Sussegull fylte 10 år. Tiden går så fort , og tenk at nå er den lille sjarmisen blitt en stor gutt på 10. Han er like kjærlig og høflig, snill og lur som han var da han var liten. Ja, jeg innrømmer det glatt, jeg lar meg snurre rundt lillefingeren av han, og det vet vel både han og jeg.
Må bare fortelle, at da mammaen hans spurte han om han hadde hatt en fin bursdag og om han var fornøud med presangene, svarte den store sjarmisen, Den fineste gaven var nå at mormor kom og feiret sammen med oss. Er det rart jeg lar meg snurre??

Advent

Syns denne engelen var så søt og at den symboliserer den tiden vi har gått inn i. Jeg liker advent veldig godt jeg, liker det stresset den gir meg, liker å sette lys i vinduene, pynte utsiden av huset, henge opp lys i trær osv. Også selvfølgeig å henge opp nye gardiner. Det er så koselig her på kjøkkenet nå, jeg sitter borte i spisekroken, har bare adventstakene på og lys over pc`èn. ( jeg har tre vinduer her, og jeg sitter i hjørnet av to, så jeg har lys). Nye gardiner har jeg sydd og hengt opp, rødrutete, litt tykk bomull med hvite kapper. Nydelig. (fnis, fnis)

Har nettopp snakket med Prinessa, og hun var så lykkelig over at hjelperne hadde vært der i natt og hengt opp masse pakker. Hjelperne vet jeg ikke hvem er egentlig, men det kan godt være nissens hjelpere eller noe annen. Hun var overlykkelig, og hun hadde fått en matboks som det sto noe engelsk på. Hun lurte veldig på om jeg hadde fått meg en kalender, men jeg måtte bare tilstå at det hadde jeg ikke. Kanskje du ikke har vært snill nok sa hun tenksomt, men jo foresten, du er jo veldig snill, så DE har nok bare hatt det så travelt at DE (hjelperne) ikke har rukket å komme til deg ennå. Trøst er en god ting. Jeg må vel ut i morgen og kjøpe meg en kalender da, slik at hun ser at DE har vært her og.
Kalender ja, tenker på de kalendrene barna i dag har, og de vi hadde da jeg var barn.
Vi søskene måtte dele på en kalender , ikke var det sjokolade i den heller, (det var skadelig for tennene) men bitte små plast ting. Vi er tre søsken, jeg er yngst, så selvfølgelig skulle lillesøster få åpne første like, det var de to andre så enige om. Jeg skjønte ikke jeg , hvorfor det aldri ble min tur til å åpne på julafen, for det var den største luka og den største plastingen. Det tok meg flere år tror jeg før jeg forsto "snillheten" til mine søsken, de åpnet jo julaften annet hvert år de, men jeg fikk bestandig 22 desember. Dette er et av mine barndoms minner som jeg aldri glemmer, ikke for det at jeg bærer nag til de to andre, men jeg har minnet dem på at det er stygt å lure de som er mindre og godtroende

Heldige meg,som.....

... får pakker i posten enda det ikke er bursdag eller jul. Søstra mi er snill sånn, hun sender pakker i øst og vest og alle blir vi kjempeglade


Inne i pakken var det masse kassetter og bøker og noe hemmelig innpakket noe. Spennende for både liten og stor.


Noen kom innom meg, så pakken og forsynet seg grovt. Denne boka kan du ha sa de og lot Mormors eventyr være igjen. Ja, den passet jo meg godt, ettersom jeg er mormor.


Prinessa ble såååå glad for kasettene, bøkene og den hemmelige pakken at hun måtte stå på bordet og bare juble en liten stund.