Ja, ja

..så har det skjedd igjen. Vi har hatt data-crash. Har hatt litt trøbbel den siste uka, Gubben har stadig drevet og "mekket" og ordnet, men på fredags kveld sa den takk for seg. Vi hadde kopiert bildene, men alt det andre som jeg hadde lagret der. Ja, ja det var nå bare døde ting da, men veldig viktige Lilledoras ting, slike ting som Lilledora trenger i hverdagen (hun er jo en utolmodig sjel, så nå ma hun begynne å lete igjen). Gubben drar bort i morgen og blir lenge borte, for å bevare husfreden har han instalert kjellerstuedataen på kjøkkenet, slik at Lilledora kan sitte og surfe når hun kommer hjem fra jobb. En ting som er velidg kjekkt med denne maskinen er at vi har jo så myyyyye kjempebra musikk nedlastet her. Jeg sitter nå her og lytter på mine yndlingsanger og koser meg tross alt.

Legger inn et "gammelt" bilde av ei nydelig lita Prinesse, hjerte flommer jo over av alt som er godt og varmt når man ser slike små tupper

Mimring

I dag gjorde jeg noe som jeg av og til gjør, når jeg er i det melankolske hjørnet.
Jeg kjørte inn i min bardomsgate og titte opp i vinduene der vi, søskene mine og jeg, vokste opp, og øynene mine dvelte lenge opp mot de vinduene mamma flyttet til på -80tallet. Satt der så lenge og tittet og mimret at til slutt syns jeg nesten at jeg så henne komme ut på verandaen og vinke og smile til meg "der stend ein engel smiler blidt, som berre ei kan smile". Hun smiler og ned til meg fra veggen her jeg sitter, så jeg har henne rundt meg. Jeg savner henne, selv om jeg har Gubben, jentene og deres fam, så er det noe som mangler, men det er vel prisen en må betale for at man har vært glad i noen.

http://www.youtube.com/watch?v=YE0-KWo_dhs
hør på denne klasikeren da

Mens vi er i det melankolske hjørnet kan dere og godt øre på denne:
http://www.youtube.com/watch?v=2yDXWehBQt4&feature=related

Måtte ofte synge denne til Lottemor jeg, når verden hadde gått i mot ei lita jente, og hun savna pappaen sin, krøp hun opp i sofaen med kosedyna og sa, Mamma, syng Vesleblakken til meg, for jeg har lyst til å gråte.

Søndag 1 mars

Jippi, nå er det VÅR måned, endelig. ja, jeg skal gladelig inrømme det, jeg er lut lei av snø, glatte og dårlige brøytete veier. Jeg vil ha sol, varme og bare veier.

Det snør det snør,
fiddelig bom,
det er det, det gjør
fiddelig bom,
nå snør det enda mer enn før,
fiddelig bom og hutte meg tu.

Denne sangen satt Lille.Prinsen og sang på onsdags kveld da vi kjørte han hjem til Vika. Det snødde sånn at vi så ikke en hånd foran oss, skumle greier.
Det snør ute nå og, men nå er det bare sånn lette små hvite fnugg.
Det er innevær, gubben sitter og ser på 5-mila og jeg veksler imellom tlf. og pc`en.
Tlf. ja, jeg snakket nettopp med søstra mi, og vi (les jeg) kom inn på BH`er. Jeg lurte på hvilken str. hun brukte, for jeg skjønte at hun brukte gal str. (jeg er opplært av min elste datter, som sier at en hver kvinne med respekt for seg selv, vet
hvordan gode BH`skal være/sitte. Søstra mi, skjønner ikke dette helt, og mente at en BH var en BH. Vi fikk en liten diskusjon om dette, og det endte med at jeg fikk henne til å hente målbandet sitt, og ta div. mål, mens jeg satt i den andre enden og noterte. Jeg begynte å le, for det minnet meg sterkt om en gang for lenge siden da jeg var utsatt for slike stygge tlf.oppringinger. Det ringte en mann hjem til meg og og ville ha div. opplysninger og mål, men det han ikke visste var at jeg gjennomskuet han og gå ta banen hva han fikk igjennom gå, han satt bare i den andre enden og stammet tilslutt han.
Søstra mi lurte på hva jeg lo av, om målene hennes var helt idiotiske. Jeg forklarte henne saken og hun lo godt hun også. Men sa hun, man kan jo være aldri sikker, er du nå helt sikker på at du er søstra mi, og ikke en gal person som er ute etter målene til middelaldrene kvinner. Ja, man kan aldri vite sa jg kaldt og la på røret.

Show and tell

I dag, søndag 22 februar, skal jeg vise fram noe som jeg har på stua-veggen og som jeg er veldig glad i. Det er en niese av meg som har laget den, og som dere ser så er det Syvende far i huset. Er den ikke nydelig???


Ja, det er søndag i dag ja, og ikke noe vanlig søndag heller, det er nemelig Fastelavens-søndag. Ikke har vi noe fastelavens ris og ikke noe fastelavens boller, men vi spiste fastelavens mat sist søndag, så det får holde det, sa Gundersen, det greier seg med det.
Jeg har bare vært inne i dag, det har vært et ukoselig vær ute, regn og snøregn omhverandre. Greit vær til å være inne i, sier Gubben der han er benket foran tv, med kaffekoppen sin. Herremin, så glad jeg er for at vi ikke ha tv på stua. Da tror jeg nesten at jeg har blitt små-gal. Han har jo vært der i hele dag ja, han er snart firkant i øynene.
Jeg har nå drevet med mitt, litt tv-titting, litt ordning i huset og masse strikking.
Så har jeg nesten begynt med å forbrede litt ferie-lesning. Det holder hardt, men jeg har lagt bort noen bøker nå, en av dem (den har jeg hørt sååå massse om) "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda. Bare jeg husker hvor jeg har lagt dem nå da, må gjemme dem godt, for Gubben er vill etter nye bøker.
Ellers så er det vel ikke noe nytt, jeg har fremdeles fred med Gud og lite penger i banken, men det går rundt og det er vel det som er hovedsaken, ikke sant???

Utfordring

Fikk en utfordring fra Anne Elise

Du skal ta bilde nr 6, fra mappe nr.6 og legge ut i bloggen din. Skriv litt om bilde
Som sagt, så gjort.
Deretter gi utfordringen til 6 nye.



Dette bilde er tatt i høst, på Dovre, på vei hjem fra Eidsvoll. Bilde er nokså uklart, og det har flere årsaker:
1. det er tatt igjennom frontruta i bila
2. Undertegnede er ikke helt i sitt vante jeg, pga at hun hadde blitt tatt i fartskontroll


jeg gir utfordringen videre til:
Bibliofilen
Fivreldagar
Høvleri og Skravleri
Landsliv
Mrs.Darcy
Annem

8 februar...

.. og det snør og snør. Jeg er d...lei av snø og is og glattegater. Jeg vil ha VÅR, og etterpå vil jeg ha sol og sommer også vil jeg reise hit


Og i midten av juni drar Gubben og jeg. Alt er booket og klart, kofferten er nesten ferdig pakket den også, ihvertfall i hodet.

Morsdag

Jeg er en av de som alltid har feiret morsdag. I alle år som jeg kan minnes har jeg kjøpt en blomst eller noe annet til mamma, for å vise henne at jeg satte pris på henne og var glad i henne. I år kjøpte jeg roser til meg selv, for ingen annen enn jeg, feirer morsdag i min fam. Kjøpte meg ei kake og, og fortalte det med STORE bokstaver til Gubben. Gubben så veldig uskyldig å meg og sa:"Kjæresten min, selvfølgelig skulle jeg ha kjøpt både roser og kake til deg, hvis det hadde vært konedagen i morgen, men det er jo morsdag, og ikke er vel du moren min????
Ok, der ble jeg svar skyldig (og det er ikke ofte) så jeg bare trampet ned trappa til kjelleren og strikkinga mi.
Men altså, gratulere med dagen alle mødre, nyt alle mine 18 roser, som er til meg selv fra meg selv.