Lonely

htpp://www.youtube.com/watch?v=DZ4xALSUYsc

Når man ser på disse bildene jeg har lagt inn og hører

på musikken, så trenger jeg vel ikke si noe mer, gjør jeg vel?

Romantikk

Da jeg kjørte inn til lunch på fredag, hørte jeg Chris Burg på radioen og han sang "Lady in red".

Jeg ble varm inni meg, har sååå mange minner om den låten fra vi var unge.

Ble så jeg tok opp sangen som lunch-emne og minnene strømmet på.

Deler her et par med dere, kan jo ikke dele alle....



Minnes da vi var på Prinsen sommer-resturant og Gemalen hadde fått noen drinker for mye, jeg ble sur, han oppfanget det og han begynte å synge:

I`ve never seen you looking so lovely as you are to night.
I`never see you shine so bright
and I never seen the dress you wearing
osv

Han kan ikke teksten , blander sammen, men alt er gjort i beste mening.
Man kan da ikke være sur på en sånn en.

Et annet minne:

Han har vært på fotball kamp sammen med noen kamerater, det ble seint, fryktelig seint. Hjemme satt jeg med barna, sintere og sintere ble jeg, plutselig så sto han der så på meg og begynte å synge:

I`ve never seen you looking so gorgeous as
you are tonight,
I`never seen so bright
You are amazing
And when you turned around and smile
you take my breath away

Lady in red......

Igjen er teksten blandet sammen, men tanken er god, man må jo bare smile og bli varm inni seg av noe sånt..
Må bare tilføye at Gemalen eier ikke sangstemme og han kan ikke en hel tekst, bare bruddstykker som han setter sammen selv og tror at sånn er det.

http://www.youtube.com/watch?v=ejxFeS47OZ8

En liten søndagsbetraktning.

I dag har jeg tittet igjennnom mange slike interiør-blogger. Hvitt, og fint er det der. Også er det så ryddig.

En ting jeg lurer veldig på er , hvor gjør man av alle tingene sine, slik som boka man satt og leste i, strikketøyet, kryssorden, mp3 spilleren kaffekoppen ol? Og ikke og forglemme skoene eller tøflene man sparket av seg da man krøllet seg sammen i sofaen.
Det er tydelig at det ikke er Lilledora som bor der. Hos oss faller rotet rett ned, tror nesten at tingene bare hopper ut av skapet jeg og plasserer seg rundt selv. Du kjøper for mye, sier mange nå, men jeg er ikke helt enig i det.

Skal ærlig innrømme at jeg har sort belte i shopping, men jeg shopper helst sko, klær og litt annt. Ikke slike ting de blir rot av.

Må kanskje tilføye her at vi ikke har hvite vegger og tak , hos

oss er det furu nesten overalt, syns det er fint jeg, selv om det er

gammeldags , men snart kommer det tilbake, sier Gemalen. Vi pynter opp med

gardiner og slikt, må innrømme at jeg er hekta på gardiner, og det blir

så fint att. Vi har også gamle møbler. Vi er sikkert de eneste i verden

som har teakseksjon, har hatt den så lenge vi har vært gift. Gemalen

syns den er flott og så er det plass til så mye bøker i den, for vi har bøker

i vår sekjson, og litt ting, men ikke mange. Skinn salong har vi og,

og den har og sett sine beste dager, men med fine hjemmesydde puter som matcher gardinene er den helt super, og ganske god til å krølle seg opp i er den også.

Skal ikke nevne spisebordet vårt, for det er unikt, men foresten, jeg nevner det likevel. Det er rødt, rundt og gammelt. Når vi trekker det ut, så blir det ovalt. Har inntatt mangt et godt og koselig måltid rundt det. Greier ikke å kvitte meg med det, har så mange minner bundet til det.

Men en ting har vi som er veldig moderne. Vi har slike emaljerte kasseroller som er så "in" nå, og vi har flere av dem, godt brukt, de har vært med oss siden sist de var moderne, så alt kommer tilbake. Tenk det da dere, snart blir Lilledoras hus, et hus med moderne innhold. Ja jeg vil nå se det før jeg tror det.

Når jeg nå sitter slik og skriver om ting opg tang, så må jeg også nevne at jeg har en hel del med feil og mangler, men en ting er jeg helt blottet for og det er missunnelse. Og det kan Gubbeknekten være sjeleglad for, tenk om jeg har vært et slikt kvinnfolk som skulle ha hatt alt som var moderne og fint, da har han ikke hatt tid til å sitte ned i kjellerstua og sett på

vinteridrett på den store flatskjemen, neida måtte han hive seg rundt og pusse opp og ta ned julepynten som enda henger på utsia av huset.

PS. må bare nevne at jeg nettopp har vært på en nettbutikk og bestilt meg nye kjøkkengardiner. Livet er hærlig dere.

Dagen i dag, er en

trist dag, den er min.

Og hvorfor den er så trist?

Jo, det skal jeg si deg kjære venn. Natt til i går ble jeg syk. Skikkelig syk, med feber og hele greie. Ikke noe nattesøvn, lå bare og kastet på meg, men på jobb skulle jeg. Sto opp kl.5 og ventet på at kl. skulle bli så mange at jeg kunne dra. IDIOT, ropte Gemalen, du er SYK.

Neida, ropte jeg tilbake, bare litt ruskete i halsen, ropte og ropte fru Blom, det kom bare noen hvese lyder ut av munnen min.

Gi meg heller en kos, istede for å kjefte hveste jeg fram. Tror dere jeg fikk den kosen?

Jeg frøs som bare f... da jeg kjøret nedover, men jeg sa til meg selv, snart blir den lille sølvgråe varm, og da blir det bare velstand.

Jeg kom meg på jobb, der ble jeg en stund, måtte så bite i gresset og dra hjemover igjen. Slike ting takler ikke Lilledora så godt. Hun nesten gråt da hun kjørte hjemover, hater å være syk, ennå værre er det ¨å innrømme det, og så å høre Gemalens HVA SA JEG

Jeg kom meg hjem, skiftet på meg rene nye ullklær og satt meg ende ner. Der satt jeg til husets Gemal kom. Tror han syntes litt synd på meg, for han kokte vann og ga meg honning og citron og ba meg legge meg. kanskje han ville ha meg utt av veien for selv ikke å bli syk selv?









Så her ligger jeg da, synes litt synd på meg selv, har grueleig vondt i halsen, springer ofte på do og har ibux glasset stående ved siden av meg. Det lukter honning over hele rommet og jeg suger på frisk i morgen. Opptimist må man være.





Vi fikk tilbud om å ta influensavaksine, men jeg var jo så tøff og takket nei. Lurt?







I fjor tok jeg svinevaksinen og da fikk jeg lungebetenelse, så i år skulle jeg stå imot alt. Ikke skjønner jeg at jeg er blitt syk heller, langermet ullundertøy har vært på plass siden krigen, dynejakke og varme sko har jeg hatt på hver dag. Så nå har jeg fått mitt.
Gråter nesten her jeg sitter for jeg og de små skulle på juletre fest i dag
. Ny tunika er innkjøpt for dagen og se på disse lekkerhetene da, som skulle smykkee mine ben


Livet er ikke noe dans på roser nei

Revy

Jeg, Lilledora, er i den heldige situasjonen at jeg skal på revy i kveld. Skal ikke sammen med Gemalen, men arb.kamerater. Tro om jeg gleder meg. Vi er ca 20 stk som skal, og jeg er sikker på at jeg treffer mange andre. som jeg har jobbet sammen med før. Dette er trivsel på høyt plan.

Men dagen i dag har jo vært litt travel. Jeg var litt for lenge oppe i går kveld, sov litt dårlig for jeg hadde sååååå mye å tenke på. Og hovedtanken var jo, HVA SKA MAN HA PÅ.
Dette spørsmålet kan jo ta nattesøvnen fra alle og en hver.
Jrg spurte Gemalen om råd og poserte framfor han i forskjellig antrekk, men alt han sa, Ta hva du vil, men ikke røde strømpebukser. Og jeg, som elsker røde strømpebukser.
Og da ble valget et helt annet. Så snart Gemalen hadde dratt på trening, kastet jeg på meg utehabbiten, satt bila i revers og kjørte som et olja lyn til butikksentret.
Etter mye leting i forskjellige butikker, kom jeg ut med et ganske enkelt valg. Blonde tights og tunika. Enkelt og greit. Kostet meg noen hundrelapper, men alt for den gode sak.
Så nå har jeg badet og smurt og pudret mitt legeme. Håret er blitt


stylet så det står rett til værs, og alle underklær er på plass. Svart strømpebukse som skal være under blondetights må finnes fram, men så er det igjen et ganske stort spørsmål som må besvares: Hvilken veske og sko passer til dette antrekket. Og da kjære venn,må man jo tenke både på farge og fasong. Ja enkelt skal det ikke være. Glad kan Gemalen være at hans kjære Lilledora er så fremsynt at hun kjøper litt av hvert når hun kjøper, så da kan man jo bare dukke inn i et skap og lete fram det man tror passer. Dyrt har det blitt hvis man skulle fly til butikken stadig vekk. (trykk på dama, så danser hun)


Jeg har bestandig vært glad i å synge og i å opptre. Drømmen har bestandig vært å synge med de store og da mener jeg store altså. Slike som

Johnny, det toget har jo godt, og Willy. Men det er godt man har drømmer, da kan man jo bare sitte og drømme oag synge og sulle seg inn i en fantasi verden, og det trenger vi mennesker i blandt. Det er sikkert flere enn meg som har slike fantasier.



Det har ikke vært meg imot og tatt en trall sammen med dette trekløvert heller. tror nok at både Inger, Nora og

Sølvi har blitt glade for å synge med meg nå, for de er vel så gammel de nå at stemmene deres bare piper, så en frisk, sopran hadde vært tingen det.
Tro det dem som vil.

Nei dette har jeg ikke tid til mer, jeg må gå og sjekke håret og øynene mine, kanskje jeg skulle prøve å sote dem litt, ihvertfall må jeg dukke inn i et skap og finne et par smartshie sko. Gemalen skal jo kjøre og hente meg, så jeg kan ha på pen sko md engang. Men hvilken?
Kom på en sang jeg, men den er om bånd den, men kan helt sikkert og brukes om sko, den lyder som følger:
Sulla meg litt du mamma mi,
Vil du ha bånd på jakka di,
vil du ha røde
vil du ha blå.
Vil du ha gule skal du det få
du mamma mi.
på jakka di

Verden smilte igjen til meg i dag

I dag har det så og si regnet i hele dag. Riktig et sånn, skynd å gå i butikker og kjøp av deg all tristheten dag. Og som sagt så gjort.
Dette er gammel barnelærdom, mammaen min sa bestandig, Lilledora hvis en dag du føler deg trist, så gå deg en tur i butikken og kjøp noe du har lyst på, så skal du se, at verden igjen smiler til deg. Mamma pleide å gjøre dette, og man skal/bør/må vel gjøre som mammaens sier, ikke sant?
For å være helt ærlig så hadde jeg en slik dag i går og, fikk da handlet litt, men jeg var ikke riktig fornøyd. Så derfor sa jeg til meg selv, prøv mammas visdoms ord i dag og du Lilledora, så kanskje verden blir litt lysere, og jammen ble den det.
Enda lysere ble den da jeg fikk pakkelapp i postkassa mi. Og da jeg kom for å hente pakken, sa dama at det var kommet enda en pakke. Er det rart jeg begynte å stråle.
På butikkene jeg gikk innom fikk jeg kjøpt både ditt og datt og enda litt til. Jeg måtte gå flere turer for å få med alle pakkenellikkene inn. Nesten julekvelden da jeg sto på kjøkkenet og pakket opp. Livet var herlig, og igjen smilte verden til Lilledora.

Jeg var ikke trist bare på grunn av alt regnet, men jeg er så lei av å være alene. Gemalen har vært borte på ukesvis nå, og jeg savner han. Har jo ingen å kjefte på for å klage på rot, ingen å be om at oppvaskmaskina bør tømmes ol. Men heldigvis så kommer han hjem nå en av dagene og da skal han være hjemme hos meg.
Slenger med en nostalgisk låt jeg med det sammme

http://www.youtube.com/watch?v=BCiXKdatuRs&feature=related

Men nå skinner solen, og Lilledora sminker seg og hiver på seg noen klær og går for å møte vennindene sine. Hun traller og danser bortover gulvet mens hun skynder seg ut for å sette seg inn i den lille sølvgråen.

Nå er sommeren på helll...

... og det er jeg ikke så glad for. Den kom fort, men forsvann nesten fortere. Men vi har da hatt en fin sommer, først lenge i Spania, så jobb også bryllupe. Ja, bryllupet er jo et kappitel for seg selv, nydelig vær, nyselig sted, nydelig brudepar, nydeliag mat, ja alt var bare topp, også alle de nydelige menneskene da.

Men hverdagen kom fort, og med den alle de hverdagslige tingene vi pleier og selfølgelig liker å gjøre. Det første jeg bestemte meg for å gjøre var å stusse håret mitt. Nå er jeg jo egentlig mørk, men jeg liker så godt å være lys, for da kan man gjøre litt bommerter av og til, og si så: Hallo, jeg er bare kjøpt blond jeg asså.

Sist jeg klippet meg var i Spania, og jeg må jammen si at jeg var veldig fornøyd med den klippen. Jeg var lys foran, mørk bak med lyse tupper, og så klippet de meg i rufsefrysere. Glimrende. Selv Gemalen syns jeg var fin på håret, og det er sjelden han er. Men nå hadde det vokst slik at jeg så slik ut på håret:

Det var jo et svare arb. hverdag, med å style det opp. Og med det arb. jeg har da, står jo nesten hele tiden på bad, med masse damp, etter endt arb. dag så jeg jo slik ut:

Så noe måtte gjøres. det er ikke så enkelt å gå til frisøren, de hører jo sjelden etter hva vi sier, tror de vet og kan alt selv. Jeg hadde ikke blitt forundret i det hele tatt jeg, hvis jeg hadde kommet ut slik fra salongen.

Men jeg mannet meg opp, gikk inn og fikk time. Jeg fortalte nøyaktig hvordan det skulle være, viste meg fram, og sa at de skulle klippe så og så mye og at det skulle være rufsete med volum. Ja sa de, vi skjønner det, sett deg bare bort til vasken du. Ok, tenkte jeg nå har jeg gitt informasjonene inn med T-skj, så nå må de klare resten selv. Dama begynte å klippe og tynne ut og ordne, så jeg sa, hallo, hva skjer, vi må tynne litt sa spetakklet, du har så mye hår, og tynnet ivei. Stopp en halv sa jeg nå er det nok. Jeg var jo nesten skallet, og alt det lyse blonde sexye håret mitt var gone with the vind. Du blir så fin så sa de og fikset og ordnet. Jeg betalte og gikk. Første stopp var butikken hvor de solgte hårbleking, så skynte jeg meg hjem og håpet at Gemalen ikke var kommet hjem enda, men hvor lenge var Adam i Paradis. Hva har du gjort ropte han, du ser ikke ut, du som var så fin på håret. Jeg sprang opp på badet og klemte og ristet og hadde oppi smurninga i håret. Skulle sitte med kliss klasse i 45 min. sto det på pakken, men jeg satt i 1 og en halv time, og da var det så gult som en smørblomst. Jeg hadde i anna stasj og fønet det opp, fikk rufsehår men det var et kort rufsehår, ok, sa Gemalen du er ikke så fin som sist, men jeg venner meg nok til det, og fordelen med dette er jo at vi sparer strøm, for du lyser jo opp så fint, og så kan du sette deg på bordet og leke smørblomst sa han, IDIOT sa jeg. Så nå skal jeg spare på håret og anlegge slik frisør, tro om han liker meg litt bedre da?