Proud

Ja, her sitter jeg og er stolt. Stoltere enn stolt, hvis det går an. Grunnen, hør bare her:
Sist torsdag skulle jeg få være med de inne i Vika på skolen for å se Prinessas klasse generalprøve på et syngespill. Så klart jeg ble med, selv om været var på det værste og jeg dro rett fra jobb. Hadde med skifte klær, men jeg rakk ikke å skifte før jeg dro, men jeg tenkte jeg skifter mens jeg venter på mammaen, (hun var og på jobb, og måtte hentes skulle vi rekke alt). Så jeg satt i bila og drog genser av og genser på, sikkert til stor glede eller avsky for de som som tittet ut av vinduet. Men jeg tror ikke de så så mye, for dette hadde Lilledora gjort mange ganger før, så hun kan smyge seg inn og ut av klær mens hun sitter i et bilsete. Til og med kåpa fikk hun på seg, mens hun beveget seg liflig til musikken som strømmet ut av radioen.
Det slo meg plutselig, kanskje elstedattra har rett, kanskje Sumba er noe for meg.
Men tilbake til saken, yngste datter kom ut, vi diskuterte litt om vi rakk og lage middag, eller skulle vi inta et lite måltid på stamkroa. Så klart stamkroa vant, slik var det med den saken. Vi måtte hente barna, først til skolen og plukke opp Prinessa, så til barnehagen og plukke opp Prinsen, og så for å spise. Måltide var ypperlig, tia gikk alt for fort, så vi måtte bevege oss videre, dvs. vi måtte hjem for å male og skifte på de små. Det var et hell av et føre. Snøen lavet ned, det blåste og det var glatt på veien.
Da vi kom fram på skolen igjen forsvant tre av oss, og den fjerde ble stående alene og se dum ut.
Men heldigvis så kom to tilbake etter en stund, da hadde fjerde mann sett på alle bilder som hang opp på veggen og telt støvletter og sko og ganget de opp, slik en notorisk teller pleier å gjøre mens hun venter. Vi gikk og satt oss i amfien, Prinsen ville ikke sitte sammen med oss. Barna hadde pyntet så fint med tegniger og masker og gud vet hva.
Plutselig ble lysene slukket, scene lyset ble slått på, og det kom musikk ut av høytalerne , og der kom det marsjerende en lang lang rekke, først med noen vamphyrer, så skumle hekser, farlige indianere og tilslutt skumle cowboyere. De stilte seg opp, tre av barna forklarte hva vi skulle få høre. og de begynte å synge. En sang om cowboyer og åbbår, en helt fortreffelig og nydelig sang. Prinessa vår var jo, cowboy, eller retter sagt cowgirl, og at hun var den nydeligste cowgirl jenta som hadde satt sine bein på en skole i Vika er vel ingen i tvil om.
Hun hadde på cowgirl-støvler, trange bukser, rutete tunika med cowgirl belte, musehaler og ekte cowboyhatt og selfen pistol. Har aldri sett en slik nydelig cow-skapning før jeg. Prinsen var helt målløs, men så måtte han rope på Prinessa, for han syns hun var så flott, og han sang med på sangene, for de kunne han. Publikum rundt han lo, og syns han var flink, og det var han jo også.
Alle vet jo at line-dance hører til når cow - boys og jenter møtes, og slik var det her og. De sto på to rekker og country musikk strømmet ut mot oss og og jammen begynte de å danse. De var sååååå flinke, beina flyttet seg til siden, bak og fram. Kryssa beina og kne løft. Prinessa så ut som hun var i sin egen verden, beina gikk som noen små trommestikker og vi , publikum, klappet takten. Bare en ting og si om den saken, og det er NYDELIG.
De andre katogoriene sang de og, flinke var de og, og tre jenter dansa en slik hula, hula sang, og den ene jenta danset som om det gjalt livet, flotte greier.
Vi fikk se bilder av tannfelling og hvordan de laget mattestykker av utfelte tenner. Må si at barna var flinke, de leste opp skumle historier de hadde skrevet selv også.
Vi lo, klappet og koste oss værre. Det er en stund siden jeg har moret meg sånn.
Det er synd jeg ikke har noen bilder og vise fram, men man må jo være varsomme med å legge ut bilder av barn man ikke kjenner osv. Men dere kan bare lukke øynene, se for dere en liten spe person med svart hatt, røde kinn med store fregner på, halv lange musehaler, rosa rutet tunika med svart belte, svart tights og svarte høye støvletter. Hvis dere greier det, da har dere sett det som trengs, nemelig vår egen nydelige Prinesse.

Noroviruset har inntatt vårt hjem

Det ser ut som jeg bare skal blogge slike triste innlegg nå. Slike som handler om sykdom og om ensomhet. Kanskje er jeg en syk ensom sjel.
I hvertfall i dag.
Ble syk i natt, grusomt, prøvde å mane det bort, men kl. 4.15, måtte jeg gi tapt. Inn på badet, bare så det kost etter og der ble jeg en stund.. Mens jeg var der, brettet jeg likesågodt noen håndklæ, vasket meg og kledde på meg. Kl. var nå begynt å nærme seg fem. Gikk ned trapp, og plutselig så måtte jeg bare spring, og ut av min søte, pene munn kom middagen fra i går. Sannelig alle mine dager, aldri skal jeg mere spise skinkesteik.
Jeg tuslet opp igjen og vekket Gemalen. Du sa jeg sånn litt forsiktig, jeg er hvist syk jeg. Han skvatt opp, hva ropte han, er det Noro-syken, vik fra meg. Han spratt opp og inn på badet og ut kom han ferdit påkledt, drar på jobb jeg sa han, ringer deg
Så der ble jeg sittende alene. Store blanke tårer rann nedover mine ferskenlignende kinn
. Hvor ensom og forlatt jeg var. Ringte jobben, og sa ifra og gikk deretter opp for å sette meg foran tv og ta livet med ro. Hadde med en stor vannflaske, jeg duppet, og hvergang jeg åpnet de store blå gluggene mine, så var det værvasling på tv, og blomster Finn som drev på med noe blomster. Jeg ngikk inn og la meg i senga, trakk dyna over hodet og gråt en skvett for meg selv. Hvorfor skulle jeg bli syk i dag, I dag da jeg hadde planlagt at jeg og Gemalen skulle gå ut for å spise, og for å se etter en hendig liten presang til meg. Jeg skulle ta på den nye lekre kåpa

Skulle ha på disse lekkerhetene eller de nye
laange semskede .


Istede sitter jeg her med ullklær fra topp til tå








Nei akkurat i dag er livet urettferdig, ringte mine døtre og fortalte ståa, de syns syns på meg. Den ene sa at jeg måtte se på det som en renselse, den andre sa uff, stakkars deg, men kom ikke hit.
Gemalen ba meg holde meg langt unna han, er det rart at store blanke tårer lager striper på de fersked lignende kinn

Lonely

htpp://www.youtube.com/watch?v=DZ4xALSUYsc

Når man ser på disse bildene jeg har lagt inn og hører

på musikken, så trenger jeg vel ikke si noe mer, gjør jeg vel?

Romantikk

Da jeg kjørte inn til lunch på fredag, hørte jeg Chris Burg på radioen og han sang "Lady in red".

Jeg ble varm inni meg, har sååå mange minner om den låten fra vi var unge.

Ble så jeg tok opp sangen som lunch-emne og minnene strømmet på.

Deler her et par med dere, kan jo ikke dele alle....



Minnes da vi var på Prinsen sommer-resturant og Gemalen hadde fått noen drinker for mye, jeg ble sur, han oppfanget det og han begynte å synge:

I`ve never seen you looking so lovely as you are to night.
I`never see you shine so bright
and I never seen the dress you wearing
osv

Han kan ikke teksten , blander sammen, men alt er gjort i beste mening.
Man kan da ikke være sur på en sånn en.

Et annet minne:

Han har vært på fotball kamp sammen med noen kamerater, det ble seint, fryktelig seint. Hjemme satt jeg med barna, sintere og sintere ble jeg, plutselig så sto han der så på meg og begynte å synge:

I`ve never seen you looking so gorgeous as
you are tonight,
I`never seen so bright
You are amazing
And when you turned around and smile
you take my breath away

Lady in red......

Igjen er teksten blandet sammen, men tanken er god, man må jo bare smile og bli varm inni seg av noe sånt..
Må bare tilføye at Gemalen eier ikke sangstemme og han kan ikke en hel tekst, bare bruddstykker som han setter sammen selv og tror at sånn er det.

http://www.youtube.com/watch?v=ejxFeS47OZ8

En liten søndagsbetraktning.

I dag har jeg tittet igjennnom mange slike interiør-blogger. Hvitt, og fint er det der. Også er det så ryddig.

En ting jeg lurer veldig på er , hvor gjør man av alle tingene sine, slik som boka man satt og leste i, strikketøyet, kryssorden, mp3 spilleren kaffekoppen ol? Og ikke og forglemme skoene eller tøflene man sparket av seg da man krøllet seg sammen i sofaen.
Det er tydelig at det ikke er Lilledora som bor der. Hos oss faller rotet rett ned, tror nesten at tingene bare hopper ut av skapet jeg og plasserer seg rundt selv. Du kjøper for mye, sier mange nå, men jeg er ikke helt enig i det.

Skal ærlig innrømme at jeg har sort belte i shopping, men jeg shopper helst sko, klær og litt annt. Ikke slike ting de blir rot av.

Må kanskje tilføye her at vi ikke har hvite vegger og tak , hos

oss er det furu nesten overalt, syns det er fint jeg, selv om det er

gammeldags , men snart kommer det tilbake, sier Gemalen. Vi pynter opp med

gardiner og slikt, må innrømme at jeg er hekta på gardiner, og det blir

så fint att. Vi har også gamle møbler. Vi er sikkert de eneste i verden

som har teakseksjon, har hatt den så lenge vi har vært gift. Gemalen

syns den er flott og så er det plass til så mye bøker i den, for vi har bøker

i vår sekjson, og litt ting, men ikke mange. Skinn salong har vi og,

og den har og sett sine beste dager, men med fine hjemmesydde puter som matcher gardinene er den helt super, og ganske god til å krølle seg opp i er den også.

Skal ikke nevne spisebordet vårt, for det er unikt, men foresten, jeg nevner det likevel. Det er rødt, rundt og gammelt. Når vi trekker det ut, så blir det ovalt. Har inntatt mangt et godt og koselig måltid rundt det. Greier ikke å kvitte meg med det, har så mange minner bundet til det.

Men en ting har vi som er veldig moderne. Vi har slike emaljerte kasseroller som er så "in" nå, og vi har flere av dem, godt brukt, de har vært med oss siden sist de var moderne, så alt kommer tilbake. Tenk det da dere, snart blir Lilledoras hus, et hus med moderne innhold. Ja jeg vil nå se det før jeg tror det.

Når jeg nå sitter slik og skriver om ting opg tang, så må jeg også nevne at jeg har en hel del med feil og mangler, men en ting er jeg helt blottet for og det er missunnelse. Og det kan Gubbeknekten være sjeleglad for, tenk om jeg har vært et slikt kvinnfolk som skulle ha hatt alt som var moderne og fint, da har han ikke hatt tid til å sitte ned i kjellerstua og sett på

vinteridrett på den store flatskjemen, neida måtte han hive seg rundt og pusse opp og ta ned julepynten som enda henger på utsia av huset.

PS. må bare nevne at jeg nettopp har vært på en nettbutikk og bestilt meg nye kjøkkengardiner. Livet er hærlig dere.

Dagen i dag, er en

trist dag, den er min.

Og hvorfor den er så trist?

Jo, det skal jeg si deg kjære venn. Natt til i går ble jeg syk. Skikkelig syk, med feber og hele greie. Ikke noe nattesøvn, lå bare og kastet på meg, men på jobb skulle jeg. Sto opp kl.5 og ventet på at kl. skulle bli så mange at jeg kunne dra. IDIOT, ropte Gemalen, du er SYK.

Neida, ropte jeg tilbake, bare litt ruskete i halsen, ropte og ropte fru Blom, det kom bare noen hvese lyder ut av munnen min.

Gi meg heller en kos, istede for å kjefte hveste jeg fram. Tror dere jeg fikk den kosen?

Jeg frøs som bare f... da jeg kjøret nedover, men jeg sa til meg selv, snart blir den lille sølvgråe varm, og da blir det bare velstand.

Jeg kom meg på jobb, der ble jeg en stund, måtte så bite i gresset og dra hjemover igjen. Slike ting takler ikke Lilledora så godt. Hun nesten gråt da hun kjørte hjemover, hater å være syk, ennå værre er det ¨å innrømme det, og så å høre Gemalens HVA SA JEG

Jeg kom meg hjem, skiftet på meg rene nye ullklær og satt meg ende ner. Der satt jeg til husets Gemal kom. Tror han syntes litt synd på meg, for han kokte vann og ga meg honning og citron og ba meg legge meg. kanskje han ville ha meg utt av veien for selv ikke å bli syk selv?









Så her ligger jeg da, synes litt synd på meg selv, har grueleig vondt i halsen, springer ofte på do og har ibux glasset stående ved siden av meg. Det lukter honning over hele rommet og jeg suger på frisk i morgen. Opptimist må man være.





Vi fikk tilbud om å ta influensavaksine, men jeg var jo så tøff og takket nei. Lurt?







I fjor tok jeg svinevaksinen og da fikk jeg lungebetenelse, så i år skulle jeg stå imot alt. Ikke skjønner jeg at jeg er blitt syk heller, langermet ullundertøy har vært på plass siden krigen, dynejakke og varme sko har jeg hatt på hver dag. Så nå har jeg fått mitt.
Gråter nesten her jeg sitter for jeg og de små skulle på juletre fest i dag
. Ny tunika er innkjøpt for dagen og se på disse lekkerhetene da, som skulle smykkee mine ben


Livet er ikke noe dans på roser nei

Revy

Jeg, Lilledora, er i den heldige situasjonen at jeg skal på revy i kveld. Skal ikke sammen med Gemalen, men arb.kamerater. Tro om jeg gleder meg. Vi er ca 20 stk som skal, og jeg er sikker på at jeg treffer mange andre. som jeg har jobbet sammen med før. Dette er trivsel på høyt plan.

Men dagen i dag har jo vært litt travel. Jeg var litt for lenge oppe i går kveld, sov litt dårlig for jeg hadde sååååå mye å tenke på. Og hovedtanken var jo, HVA SKA MAN HA PÅ.
Dette spørsmålet kan jo ta nattesøvnen fra alle og en hver.
Jrg spurte Gemalen om råd og poserte framfor han i forskjellig antrekk, men alt han sa, Ta hva du vil, men ikke røde strømpebukser. Og jeg, som elsker røde strømpebukser.
Og da ble valget et helt annet. Så snart Gemalen hadde dratt på trening, kastet jeg på meg utehabbiten, satt bila i revers og kjørte som et olja lyn til butikksentret.
Etter mye leting i forskjellige butikker, kom jeg ut med et ganske enkelt valg. Blonde tights og tunika. Enkelt og greit. Kostet meg noen hundrelapper, men alt for den gode sak.
Så nå har jeg badet og smurt og pudret mitt legeme. Håret er blitt


stylet så det står rett til værs, og alle underklær er på plass. Svart strømpebukse som skal være under blondetights må finnes fram, men så er det igjen et ganske stort spørsmål som må besvares: Hvilken veske og sko passer til dette antrekket. Og da kjære venn,må man jo tenke både på farge og fasong. Ja enkelt skal det ikke være. Glad kan Gemalen være at hans kjære Lilledora er så fremsynt at hun kjøper litt av hvert når hun kjøper, så da kan man jo bare dukke inn i et skap og lete fram det man tror passer. Dyrt har det blitt hvis man skulle fly til butikken stadig vekk. (trykk på dama, så danser hun)


Jeg har bestandig vært glad i å synge og i å opptre. Drømmen har bestandig vært å synge med de store og da mener jeg store altså. Slike som

Johnny, det toget har jo godt, og Willy. Men det er godt man har drømmer, da kan man jo bare sitte og drømme oag synge og sulle seg inn i en fantasi verden, og det trenger vi mennesker i blandt. Det er sikkert flere enn meg som har slike fantasier.



Det har ikke vært meg imot og tatt en trall sammen med dette trekløvert heller. tror nok at både Inger, Nora og

Sølvi har blitt glade for å synge med meg nå, for de er vel så gammel de nå at stemmene deres bare piper, så en frisk, sopran hadde vært tingen det.
Tro det dem som vil.

Nei dette har jeg ikke tid til mer, jeg må gå og sjekke håret og øynene mine, kanskje jeg skulle prøve å sote dem litt, ihvertfall må jeg dukke inn i et skap og finne et par smartshie sko. Gemalen skal jo kjøre og hente meg, så jeg kan ha på pen sko md engang. Men hvilken?
Kom på en sang jeg, men den er om bånd den, men kan helt sikkert og brukes om sko, den lyder som følger:
Sulla meg litt du mamma mi,
Vil du ha bånd på jakka di,
vil du ha røde
vil du ha blå.
Vil du ha gule skal du det få
du mamma mi.
på jakka di