Det er okt. og her.....

...sitter jeg og mimrer. Mye vann har det blitt i havet siden jeg satt og skrev i Lilledoras verden. Mye har passert, mye har gått i glemmeboka og mye har klistret seg fast. Kamera ledningen min har gått seg vill, så jeg får ikke lagt inn noen nye bilder, men jeg fann et par stk. som jeg har lyst til¨å dele med dere.

Det første er tatt for et par uker siden., (har har stjelt det fra Homla). Prinessa

har begynt på Rideskole og selfen mått hun ha utstyr. Jeg sa at du mangler jo pisk.

men da fikk jeg høre så øra flagret. Rossen var og hentet henne sist søndag,

de omkring kunne ikke si hvem som var stoltest, hun som satt rakrygget og stolt på hesteryggen, eller han som sto på bakken. Stort øyeblikk for begge.

Som før nevnt så er det blitt okt. og på tide med å ta fram vinterskoa.

Jeg fann jo fram et par, men Rossen steglet igjen, som vanlig. Er dette sko
du skal gå på i vinter spurte han, mens han hisset seg opp mer og mer.

Hiss deg ned og tenk på Bl.t sa jeg, han har jo aldri hatt høyt bl.t men det er bedre å være føre var. Har ikke sagt jeg at jeg skal bruke disse til hverdags, men jeg må jo få ta dem fram, for de ser så god og varm ut, og det kan jo hende at de er de eneste jeg har. Skulle bare vise de fram jeg så han fikk se hvor fornuftig jeg var som hadde kjøpt slike varme gode sko, men alat skal han nå hisse seg opp over og.

Dette bilde syns jeg er så koselig. Ser dere hvor godt Prinessa og Nissen klemmer hverandre. Det er fra sist jul, og vi var så heldig at vi fikk besøk fra en liten krumbøyd Nisse som snakket Oslo språk av alt i verden. Han var passe stor, litt krumbøyd og hadde litt lealøs mage. Akkurat passe stor til at Prinessa og Prinsen kunne klemme godt runt han. Ja det var en veldig koselig og høflig Nisseman.

Sitter nå her og mimrer, snakket med Rossen i sted om Spania. Gud hvor jeg gleder meg til det igjen blir juni og vi kan pakke kofferten og dra sørover. Ned til sol og varme. Bade i Middelhavet og gå og shoppe vesker og sko og alt mulig. Sitte på små fortaus-resturanter og drikke øl, og bare ha det på G.

Kjøre rundt på steder vi aldri har vært og kanskje dukker det opp en La Puta langs veikanten og, ei som sitter og titter på bilen og håper at det er en som stopper og vil forlyste seg en liten halv-time. Ja man vet aldri.

La Puta ja, må fortelle litt om dem. Første gang jeg la merke til dem (merk, det var jeg som først så dem) var ved en liten innkjørsel i nærheten av kjøpesentret vi pleide å handle ved. Der sto det to oppdolla jenter, de sto bare rett opp og ned. Venter de på bussen lurte jeg på første gang, er jo ikke noe bussholdeplass her. Tenkte ikke noe mere på det, men så dukket de opp flere og flere ganger, og helst i de tider da det var masse biler på veien.

Andre ganger så vi oppdolla jenter sittende i fluktstoler flere steder når vi var ute og så oss om. De satt ved veikanten, stylet til tusen og smilte til alle bilene og viftet med beina. Ganske løylig å se på, men jeg har ikke villet vært i deres sko.

Rossen trodde ikke på meg da jeg ført fant det ut, men da han og begynte å få øynene opp for de oppdolla jentene sittene i fluktstoler på de til tider øde veistrekninger innrømmet han at nok engang hadde Lilledora rett i sine antagelser.

Nå har kaffen min blitt kald, Rossen roper og jeg må igjen gå til mine huslige sysler.

21august 2011

Trenger jeg å si mere.

Jeg skal snart dra ned på kirkegården, med roser og lys. En rose fra alle oss som savner henne og er glade i henne. I år blir bukketten en rose større, Lille Åslaug

7 juli

Først av alt må jeg få ønske vårt lille nye fam.medlem velkommen til verden. Tenker at søstra mi er trålende fornøyd nå, endelig er det hennes tur til å bli GOME. Jeg unner henne det av hele mitt hjerte,men vil også si at vi og vil ha en liten del av henne. Her er det ingen bønn, alle vil ha en liten del av kaka. Vi har vært med på og vente på henne i flere mnd, og er litt glad for at det var akkurat henne som kom, og ikke han som så mange andre går ennå og venter på, selv om han var her engang for et par tusen år siden.

Men nok om det, her er noen biler fra en av våre utflukter. Vi kjørte langt oppe i fjellet, veiene var litt mere svingete enn veien til Dalen, og vi stoppet flere ganger underveis for å se nedover

Her er det en avkjørsel og det ser ut som Rossen er på tur bak nova, eller skal han bare bort å lese på den andre siden av stativet, ja ikke husker jeg.

Denne kaktusen var særlig fin syns fotografen, ja ja mangt kan man ta bilde av også

Lilledora er sliten, har hun sittet for lenge i bila, eller vil hun bare sitte på en benk og vifte med sine gamle hvite sko, skal hun kanskjeviseRossen at det er på tide med nye sko. Men ha skuer mitt øye litt nedenfor den venstre fot, en sigarett stump. Lilledora, du har vel ikke begynt med gamle laster, eller er det han som satt på benken før deg som griser til naturen.

Her er vi i Moira, vi sitter nede ved havet og ser på dette toget som ingen ville ta, vi satt der i ca 2 timer og ingen togpassasjer steg på. Litt synd, for toget så veldig heftig ut det

Etter en lang dag på tur, er det godt å kaste seg ut i Middelhavet. Her er det vel Lilledoras lyse hodet vi ser, langt til havs. Det virker som hun koser seg der ute blandt fisker og bølger. Kanskje hun har vært en havfrue i et annet liv, ja jeg spør bare jeg altså. Mora hennes kunne jo bare ti tak, så gikk hun under, så svømmegenen har ikke Lilledora arvet fra henne nei, hun greier jo minst 20

Dette bilde måtte jeg bare vise fram. Ser det ikke herlig ut?

....Blått hav så langt du ser

Nydelig

Hola

Ja jeg vet at jeg ikke er så flink til å oppdater her på bloggen, men vi har det så travelt med å gjøre ingenting og det går så sein å legge inn bilder. Det blir ikke slik jeg vil ha det heller. Men slik er det med denn saken. Her sitter Rossen på en av strand promenaden i Benidorm. Det er bare høyhus så langt øyet rekker og sååååå masse varm, brennende sand. Syns det er ok å være der og titte, men du verden hvor mye bedre jeg liker svalberg og det motsatte av langgrunnt.

Det er veldig koselig å sitte på en av strand-resturantene og ta noe godt å drikke, uno cerveza til passasjeren og uno sin alcehol til sjaføren, og jeg er ikke sjaføren. Har aldri drukket så mye øl på engang jeg som i år, men så har det vært varmt her og da. Og øl er godt i varmen

Mange artige strand butikker er det og, man kan finne mye, hvis man har tid og mange E. Rossen tror at jeg tror at E vokser på trær. Jeg gidder ikke å svare engang, lar han bare være i den troen.

Det er ikke så langt mellom byene her, de ligger på rekke og rad og venter på solhungrige turister. Vi har hørt noen nordmenn, mange engelsk menn og tyskere. Vårt språkvokubalar utvikler seg, så nå kan vi litt mere enn å si hola, kan si god dag og god kveld og nå på spansk og litt til. Ja, Tuppelupp, tror nok ikke at hverken Rossen eller jeg har fått 6 i Spansk, men man kan få mye til med et smil og en sammenblanding av litt engels og tysk.

Hasta la vista

28 juni

Mye vann er rent i havet siden den gangen Don Ross og jeg var en tur i kirka, men jeg må jo bare si at årene de har gått fort. Det har denne dagen og, selv om det ikke ble kaffe på senga i morges eller noen pakke, men jeg lever ennå i håpet. Man kan jo tro på julenissen selv om man har fått noen år på baken.

Vi har vært på marked, kjøpte meg røde sandaler, to klokker , en bag, ei lita veske, tøy sko til ei, og ikke noe annet. Som vanlig fikk jeg et anfall av grådig het og lot et par nyyydelig skoletter i bers og rosa stå igjen, de kosta 45 E, mannen sa at de var egentlig myyyye dyrere, og det skjønte jeg, og de var bare såååå lekre. Skal tro om de er der neste tirsdag.
Ellers så har vi vært en tur på stranda, det blåste veldig der i dag, men det er varmt.
MP3 spilleren min gikk tom for batteri, hører på Fjellet nå, vinterbyen ble det bare tull med. Så da det ikke var noe å høre på blir det fort kjedelig, jeg greier ikke bare sitte/ligge der bare for ingen ting liksom. Rossen driver å leser en Læckberg bok, men han sier den ikke er noe god, Ulykkesfugelen.
Nå skal jeg ta en is og bare roe ned tenker jeg, ta en ny MP3 spiller og se om det er noe interesant der, strikke litt, må bare si at jeg har strikket veldig lite denne gangen, men har rekt opp masse. Plutselig så er jeg her igjen med nye bilder. Hasta la vista

Tre år...

Den fyrste song eg høyra fekk

var mor sin song ved vogga

dei mjuka ord til hjarta gjekk

dei kunne gråten stogga.

Dei sulla meg så underleg

so stilt og mjukt te sova

dei synte meg ein fager veg

opp fra vår vesle stova

Den vegen ser eg enno tidt

når eg lar augo kvila

der står ein engel, smile blidt

som berre ei kan smile

Og når eg sliten trøytnar av

i strid med alt som veilar

eg høyrar stilt fra mor si grav

den ting som allting heilar.

Per Sivle

På tide med en liten oppdatering....

...kanskje.

Sist tirsdag var vi på marked igjen,(elsker det) blir salig bare av folke, luktene og all

travelheten. Don Ross sier at han hater det, men han blir nå villig med da, så enten

syns han det er ok, eller så er han redd for at Lilledora skal bli sint og sur, og inegen vil vel
feriere med ei sur Lilledora..


Men som sagt, vi dro på marked i Altea, det var masse biler

og folk overalt, gater var stengt, så vi måtte finne en ny parkerings-

plass, og der er Rossen flink, han finner bestandig noe. Denne

plasssen lå slik til ata jeg fikk til å ta et fint bilde av kirka i Gammelbyen

Dere klikker vel på bildene så de blir store og fine?







Inne i en hage var det et stort tre med tørka appelsiner, entetn så

har de glemt å vanne, ellers så liker de kanskje tørkede appelisner.

Det er poliser der som hjemme, skriver ut bøter og tar med

seg feilparkerte biler. Tenker denne karen fikk seg en overaskelse når han kom for å hente bila, men hvem er det som parkerer nesten inne i et kryss og da. Dumme folk

Denne muren var simpelthen bare vakker

Da var vi kommet ned til markedet. Ser ut som Rossen har siktet seg
inn på en bod. Ser han kankje noe han skal glede Lilledora med?
Men bare for opplysningens skyld så nevner jeg at Lilledora har flust med E selv hun, så hun kan kjøpe sine nødvendigheter selv.

Sånn er det bare med den saken.


Det var en delilig dag på markede, vi fikk handlet og. DonRoss

ivisterte i nye shorts og Lilledora kjøpte både ditt og datt, men mest datt. Hun prutet også, og Rossen syntes hun ga seg alt for lett. Då nå er hun innhaver av en ekte fake D&G veske.

Lucky her.

Tilsist vil jeg vise tre bilder av Don Ross tilo havs. Han er nesten

som en delfin, der han svømmer omkring, men bare nesten altså.








Se hvor han koser seg, og se hvor flott Middelhavet er, ingen bølger, bare blått, kjempesalt vann. Å, så lett som det er å

svømme i det,








og se der, der snur han seg for å se om Lilledora passer på.


Hun sitter der og vokter og ser at alt går skikkelig for seg, roper

ikke for langt ut nå Rossen, da kan jeg ikke berge deg, og han bare vifter og har det på G. Så kommer han inn, og da er det


Lilledora som kan leke seg i det blå, blå havet.

LIVET ER SOM ET PUST I SIVET
ET VELL AV KREFTER

SOM HIGER ETTER
EN
EVIGHET

Tre hage bilder

I dag skal jeg vise litt av hagen. Dette skiltet står i trappa ved

badebassenget. Her er det ingen hunder som får slippe inn, bare

magre kattepuser, og de er magre. Det står masse slike skilter utenfor i gatene også, de som har hund må visst gå langt for å lufte dem, og det er masse små og store hunder som peser i varmen

Lar bare de to neste bildene tale for seg selv. Det er veldig pent i hagene her, ellers er det ganske brunsvidd.
Over til noe annet, Vi har det som før sagt veldig bra, bader og koser oss værre. I dag er det tirsdag og da skal vi en tur på markede i Altea, før vi dra for å bade. Vi skal bare titte sier jeg, men pengveska er ligg klar. Det gikk i fra meg ei lilla veske (har passet ypperlig til et av mine skopar) og et par blåe sko, skulle kjøpe de når vi gikk tilbake. Vi går og titter på den ene siden
første og sa den andre etterpå. Men slike garvede markeds handlere som meg, vi greier å titte på begge sidene på en gang, men

finner ikke tilbake til der de så det de hadde lyst på. Derfor skal

det handles med engang i dag.

Vi var i Albir her forleden kveld, etter at vi hadde spist, gikk vi en

romantisk tur ned ved havet . Det vi ikke visste og ble gledelig overasket over (ihvertfall den ene parten) var at man drev og satt opp buer langs promenaden. Hvem ble våt i øynene og ropte JIPPI? Ikke Rossen ihvertfall, men han gikk villig fram og tilbake og tittet og forsøkte seg på å prute. Du må prute sier han bestandig til meg, prut i vei. Jeg er ikke så veldig flink til å prute, så jeg sier at han kan overta, men det vil han ikke, men han blander seg bestandig inn og sier jeg gir meg for lett. Jeg fikk tak i meg en rosa rund veske, med en stor rose på. GAnske fiks i grunnen, blir fin til de rosa skolettene mine. Nei nå er kl 8, kaffen roper på meg, så skal jeg sette meg litt ut og høre på Havets katedral før Bonanza kommer på tv. kl 9. Etter der er det MARKNAD, er ikke livet herlig folkens.

(Rossen sover de uskyldigste søvn ennå) så da har jeg litt alene tid og da slår jeg ut håret og tar meg en liten soltime helt alene. Hasta la vista

Svømmeren fra.......

Olla, ja det er slik vi hilser her i utlandet vårt. Vi sier olla når vi møtes og når vi drar. Selv om vi ikke har snakket med folkene engang. Ja, for vi pleier jo ikke å snakke med fremmede folk, det er barnelærdom det, ikke snakk med folk du ikke kjenner, slik er det med den saken.

Det har vært to varme dager, og da mener jeg virkelig varme. Vi har for det meste sløvet, har hatt noen friske diskusjoner, som f.eks hvorfor har Rossen ikke lagt inn bildene på pc slik at det ble enkelt for Lilledora og legge dem inn i bloggen. Men heldigvis etter mye og men ble det nesten slik Lilledora ville ha det. Lilledoras blogg, Lilledora bestemmer.

Men for å rette opp alle misforståelser legger jeg inn en liten billedserie av Rossen i full svømmetrening. Han sømmer sånn en tyve, tredve ganger rundt basssenget. Ja, ja hver sin lyst

Men først vil jeg vise et bilde v bassenget vårt. Det er ovalt, passe

stort, og det lille runde vedhenget er barnebasseng. Det ligger så fint til på ei stor grønn plen, kranset med trær. Når vi nå står på terassen vår ser vi nesten hele bassenget, for Pedro ( det er vaktmesteren, gartneren og alt mulig mannen, som passer på huset og oss) har gjort det så fint. Han har kuttet ned mange trær og plantet nye rosebusker.

Men se her da, her har Rossen nettopp gått uti og begynt på sin daglige svømmetur. I herdig er hans mellom navn. Legg merke til hvor nøye han følger bassengets kurve. Lengst mulig ut, flere metere å svømme.

Nei, der har vi nesten nærbilde av svømmehelten også. Harrysveisen er på plass, syns han ser litt gretten ut jeg, eller er han sliten, eller kanskje han er lei av fotografen som roper han skal smile? Ja ja, hvem vet hva som foregår i en svømmers hode.





Enda et nærbilde, denne gang i profil. Ser ut som han har fin flyt, men Rossen, hva skuer mitt vakre øye, er du blitt tynn i håret??

Se hvor fint han ligger i vannet. Ja

Tror nok at gamle Norge har gått glipp ev et stort talent der ja. Om han ikke har vunnet på ferdighetene, så har han sikkert gjort det stort på utholdenheten.

You go man

Her er han ferdig og er snart på vei til å gå opp. Ja nå forjener han virkelig ei flaske med iskalt skummende øl. Så er det bare å vente til morgendagen for å neste økt.

Nei, nå ma jeg dra, Rossen står ferdig med badebuksa, nå drar vi for å bade i havet. Hasta la vista

Her er det....

...varmt, nå kl. 20.33 er det 28 grader ute. Det har vært en litt som slitsom dag i dag, vi driver på å aklimisere (?) oss, med hensyn til ferie og slike ting. Vi er litt rastløse, men det går vel seg til.
I går var vi noen timer ned på La Olla, stambadestranda. Vannet var nydelig og vi badet og koset oss med frukt og vann. Etter på dro vi og handlet litt mat, men masse drikke, slik som juice og øl. Raviross prøver ut flere ølsorter, og det er greit det, bare han kjører meg dit jeg skal først så, og selfen hjem etterpå. Han elsker å sitte ute på terassen med ei bok og en boks øl.
Vi tok oss en dukkert i bassenget før vi stelte oss litt og dro til Albir. Vi sjekket ut noen butikker(det er så greit det, å sondere terrenget) så ikke noe som ropte Lilledora kom og kjøp, men jeg tror nok at det ropet kommer senere og sikkert masse ganger, så jeg har is i magen.
Vi spiste nydelig middag på en kinaresturant, drakk pils og portvin og hadde det på G, bare synd at man blir så trett etterpå.
I dag fant vi en liten varm strand litt lenger nord. Det var fint der, men det var sååååå varmt. Undertegnede badet bare en gang, men Raviross måtte uti tre ganger før vi dro videre. Heldigvis så hadde vi på oss badetøy, og vannflaska lå i frysebeggen, men ingen hådklær og slike saker. Men vi ble jo tørr.
Elers så har vi bare sløvet her hjemme. Begge har vi lest ut ei bok, Rossen har spist opp all godisen, nå ligger han og sløver og ser på fotball. Ikke har jeg strikket ei maske heller, og han kompisen lurer på om jeg har glemt at jeg har med meg strikking. Det holdt nesten på å bli krise her, jeg fann bare garnet og strikkepinnene mine, men ikke noe mønster av det jeg skulle strikke. Jeg var nesten på rannen av et sammenbrudd, Rossen kom ilende til vrengte kofferten og bagen, og jammen fant han mønstermappa mi og. Han sukket lettet da han kom viftende med den, han hadde vel et øyeblikk sett for seg fire uker med ei Lilledora uten strikking, og det synet er vel det værste han kan tenke seg.
Så vil jeg gratulere Prinsen med den første mistede tann, tenk at babyen vår har blitt storgutt han og nå, tia flyr avgårde

Sommerføljetongen juni 2011

Ja folkens, nå er vi her, ...vi sitter her i Spania og ser utover havet, den første dag i ferien vår. Trallalala tralla la ja denne ferien denne blir bra osv.
Vi har hatt en nydelig, men dog begivenhetsrik dag, men slik er det jo alltid med fam. Glum.

Vi sto opp tidlig, 4.45. Det gikk raskt på badet, klærne kom fort på, litt drikke og så litt maling, så var vi ferdig til å dra. Kofferten ble gjort i stand kvelden før, stappfull. Vi skulle prøve noe nytt i år, hadde Raviross funnet ut. Vi skulle ta første buss, hoppe av ved Simens, ta flybussen derfra. Genialt- Og det var det også, det tar jo bare et par min. å gå bort tl busstoppen vår og flybussen stoppet jo der vi gikkav tre min. senere. Som før sagt genialt. Alt gikk greit helt til vi var nede i sentrum, da begynte jammen bussen å kjøre oppover Prinsensgata, istede for nedover. Jeg dultet borti sidekameraten og gjorde han oppmerksom på dette. Han tar jo aldri buss når han er ute i embetets medfør, så han skjønte først ingenting, men da jeg hadde pekt og forklart, ropte han til bussmannen, hei hvor skal du hen du? Vi skal til Værnes vi, altså. Bussmannen snudde seg og sa at dette var en buss som gikk oppover Moholt og sånn, heremin tenkte jeg, når kommer vi fram da, for bussen gikk såååå saaaaakte. Men omsider var vi på Værness, bagasjen ble ekspedert og vi gikk inn i sikkerhetskontrollen. Av lærte grunner har jeg ikke høye hæler, men lave sko uten noe blankt inni,ingentin peip da jeg spaserte igjennom, men så var det håndbagasjen da. Jeg hadde jo ei håndveske, den var grei, men så var denne andre d, som var full av garn og noe som peip. Jeg ble vinket til side, er det din, jeg nikket,har du saks med deg, neiii, det tror jeg ikke. Å jo da sa mannen aog jeg skal nok finne den, og tror dere ikke at det lå ei saks i strikkeposen min, ja ja, jeg visste jeg hadde ei anna ei nede i kofferten min.
Flyturen gikk sttrålende, vi fikk frokost og så sovna jeg.
Vi hadde akkuraat passe tid til neste fly, jeg vann å hente meg penger, kjøpe ei flaske brus også nye se og hør. Raviross kjøpte ei avis. Så gikk vi ombord. Selvfølgelig skulle jeg sitte i midten, hain anneren sitter bestandig ytterst, den innerste plassen var så ledig, da var spørsmålet, fikk den stå sånn, eller kom det noen og presset seg inn.
Hvor lenge var Adam i Paradis, like før flyet startet kom det ei Rosita (Ravivross er skrå sikker på at hun het så), kastet seg ned i sete og begynte å snakke. Jeg er jo opplært til å ikke snakke med fremmede, men til slutt snudde jeg mitt søte ansikt mot henne , smilte og sa på engelsk, are you talking to me, slo så pent ut med hendene og sa,no conprendo.
Hun ristet på sete og vi forsto at hun sa at det var løst, snakket og veivet med hendene, tittet ned i avis lomma si, fann ikke noe interesant, men hva gjorde hun så???? Hun tok se og høret mitt, uten å spørre, jeg tok tak i det og sa at det var mitt, men hun holdt igjen så jeg sa ok da. Tenk å ta noens uten å spørre om å låne da, jeg må innrømme at jeg ble litt sjokkert. Ingen, og da mener jeg ingen har LOV til å lese mine blad før jeg har lest dem. Bare spør jentene mine det. Jeg lukket øynene greide ikke å se på at hun slikket seg på fingrene og bladde i MITT blad. Etter en stund la hun det fra seg, da drev hun i en hel time med å dra fingrene igjennom håret, ristet på seg, snakket med seg selv og ropte ollllllla. Det er den lengste flyturen jeg har vært med på.
Heldigvis er vi av de raske ut av flyet og vi så henne ikke mere. Og takk for det.
Vi hentet bila, kjørte greit ut av flyplassen og tok rett vei fram til bestemmelsestedet, der vi handlet og kjørte hjem.
Alt var greit, nærsom at garage nøkkelen er borte, så bila må stå nå litt ut i varmen. Her er det 31 grader, vi har badet i poolen spist mat og Raviross har konsumert en masse øl, så han sovner snart. Så kort sagt, vi er i solhimmeln. Vi tastes

Proud

Ja, her sitter jeg og er stolt. Stoltere enn stolt, hvis det går an. Grunnen, hør bare her:
Sist torsdag skulle jeg få være med de inne i Vika på skolen for å se Prinessas klasse generalprøve på et syngespill. Så klart jeg ble med, selv om været var på det værste og jeg dro rett fra jobb. Hadde med skifte klær, men jeg rakk ikke å skifte før jeg dro, men jeg tenkte jeg skifter mens jeg venter på mammaen, (hun var og på jobb, og måtte hentes skulle vi rekke alt). Så jeg satt i bila og drog genser av og genser på, sikkert til stor glede eller avsky for de som som tittet ut av vinduet. Men jeg tror ikke de så så mye, for dette hadde Lilledora gjort mange ganger før, så hun kan smyge seg inn og ut av klær mens hun sitter i et bilsete. Til og med kåpa fikk hun på seg, mens hun beveget seg liflig til musikken som strømmet ut av radioen.
Det slo meg plutselig, kanskje elstedattra har rett, kanskje Sumba er noe for meg.
Men tilbake til saken, yngste datter kom ut, vi diskuterte litt om vi rakk og lage middag, eller skulle vi inta et lite måltid på stamkroa. Så klart stamkroa vant, slik var det med den saken. Vi måtte hente barna, først til skolen og plukke opp Prinessa, så til barnehagen og plukke opp Prinsen, og så for å spise. Måltide var ypperlig, tia gikk alt for fort, så vi måtte bevege oss videre, dvs. vi måtte hjem for å male og skifte på de små. Det var et hell av et føre. Snøen lavet ned, det blåste og det var glatt på veien.
Da vi kom fram på skolen igjen forsvant tre av oss, og den fjerde ble stående alene og se dum ut.
Men heldigvis så kom to tilbake etter en stund, da hadde fjerde mann sett på alle bilder som hang opp på veggen og telt støvletter og sko og ganget de opp, slik en notorisk teller pleier å gjøre mens hun venter. Vi gikk og satt oss i amfien, Prinsen ville ikke sitte sammen med oss. Barna hadde pyntet så fint med tegniger og masker og gud vet hva.
Plutselig ble lysene slukket, scene lyset ble slått på, og det kom musikk ut av høytalerne , og der kom det marsjerende en lang lang rekke, først med noen vamphyrer, så skumle hekser, farlige indianere og tilslutt skumle cowboyere. De stilte seg opp, tre av barna forklarte hva vi skulle få høre. og de begynte å synge. En sang om cowboyer og åbbår, en helt fortreffelig og nydelig sang. Prinessa vår var jo, cowboy, eller retter sagt cowgirl, og at hun var den nydeligste cowgirl jenta som hadde satt sine bein på en skole i Vika er vel ingen i tvil om.
Hun hadde på cowgirl-støvler, trange bukser, rutete tunika med cowgirl belte, musehaler og ekte cowboyhatt og selfen pistol. Har aldri sett en slik nydelig cow-skapning før jeg. Prinsen var helt målløs, men så måtte han rope på Prinessa, for han syns hun var så flott, og han sang med på sangene, for de kunne han. Publikum rundt han lo, og syns han var flink, og det var han jo også.
Alle vet jo at line-dance hører til når cow - boys og jenter møtes, og slik var det her og. De sto på to rekker og country musikk strømmet ut mot oss og og jammen begynte de å danse. De var sååååå flinke, beina flyttet seg til siden, bak og fram. Kryssa beina og kne løft. Prinessa så ut som hun var i sin egen verden, beina gikk som noen små trommestikker og vi , publikum, klappet takten. Bare en ting og si om den saken, og det er NYDELIG.
De andre katogoriene sang de og, flinke var de og, og tre jenter dansa en slik hula, hula sang, og den ene jenta danset som om det gjalt livet, flotte greier.
Vi fikk se bilder av tannfelling og hvordan de laget mattestykker av utfelte tenner. Må si at barna var flinke, de leste opp skumle historier de hadde skrevet selv også.
Vi lo, klappet og koste oss værre. Det er en stund siden jeg har moret meg sånn.
Det er synd jeg ikke har noen bilder og vise fram, men man må jo være varsomme med å legge ut bilder av barn man ikke kjenner osv. Men dere kan bare lukke øynene, se for dere en liten spe person med svart hatt, røde kinn med store fregner på, halv lange musehaler, rosa rutet tunika med svart belte, svart tights og svarte høye støvletter. Hvis dere greier det, da har dere sett det som trengs, nemelig vår egen nydelige Prinesse.

Noroviruset har inntatt vårt hjem

Det ser ut som jeg bare skal blogge slike triste innlegg nå. Slike som handler om sykdom og om ensomhet. Kanskje er jeg en syk ensom sjel.
I hvertfall i dag.
Ble syk i natt, grusomt, prøvde å mane det bort, men kl. 4.15, måtte jeg gi tapt. Inn på badet, bare så det kost etter og der ble jeg en stund.. Mens jeg var der, brettet jeg likesågodt noen håndklæ, vasket meg og kledde på meg. Kl. var nå begynt å nærme seg fem. Gikk ned trapp, og plutselig så måtte jeg bare spring, og ut av min søte, pene munn kom middagen fra i går. Sannelig alle mine dager, aldri skal jeg mere spise skinkesteik.
Jeg tuslet opp igjen og vekket Gemalen. Du sa jeg sånn litt forsiktig, jeg er hvist syk jeg. Han skvatt opp, hva ropte han, er det Noro-syken, vik fra meg. Han spratt opp og inn på badet og ut kom han ferdit påkledt, drar på jobb jeg sa han, ringer deg
Så der ble jeg sittende alene. Store blanke tårer rann nedover mine ferskenlignende kinn
. Hvor ensom og forlatt jeg var. Ringte jobben, og sa ifra og gikk deretter opp for å sette meg foran tv og ta livet med ro. Hadde med en stor vannflaske, jeg duppet, og hvergang jeg åpnet de store blå gluggene mine, så var det værvasling på tv, og blomster Finn som drev på med noe blomster. Jeg ngikk inn og la meg i senga, trakk dyna over hodet og gråt en skvett for meg selv. Hvorfor skulle jeg bli syk i dag, I dag da jeg hadde planlagt at jeg og Gemalen skulle gå ut for å spise, og for å se etter en hendig liten presang til meg. Jeg skulle ta på den nye lekre kåpa

Skulle ha på disse lekkerhetene eller de nye
laange semskede .


Istede sitter jeg her med ullklær fra topp til tå








Nei akkurat i dag er livet urettferdig, ringte mine døtre og fortalte ståa, de syns syns på meg. Den ene sa at jeg måtte se på det som en renselse, den andre sa uff, stakkars deg, men kom ikke hit.
Gemalen ba meg holde meg langt unna han, er det rart at store blanke tårer lager striper på de fersked lignende kinn

Lonely

htpp://www.youtube.com/watch?v=DZ4xALSUYsc

Når man ser på disse bildene jeg har lagt inn og hører

på musikken, så trenger jeg vel ikke si noe mer, gjør jeg vel?

Romantikk

Da jeg kjørte inn til lunch på fredag, hørte jeg Chris Burg på radioen og han sang "Lady in red".

Jeg ble varm inni meg, har sååå mange minner om den låten fra vi var unge.

Ble så jeg tok opp sangen som lunch-emne og minnene strømmet på.

Deler her et par med dere, kan jo ikke dele alle....



Minnes da vi var på Prinsen sommer-resturant og Gemalen hadde fått noen drinker for mye, jeg ble sur, han oppfanget det og han begynte å synge:

I`ve never seen you looking so lovely as you are to night.
I`never see you shine so bright
and I never seen the dress you wearing
osv

Han kan ikke teksten , blander sammen, men alt er gjort i beste mening.
Man kan da ikke være sur på en sånn en.

Et annet minne:

Han har vært på fotball kamp sammen med noen kamerater, det ble seint, fryktelig seint. Hjemme satt jeg med barna, sintere og sintere ble jeg, plutselig så sto han der så på meg og begynte å synge:

I`ve never seen you looking so gorgeous as
you are tonight,
I`never seen so bright
You are amazing
And when you turned around and smile
you take my breath away

Lady in red......

Igjen er teksten blandet sammen, men tanken er god, man må jo bare smile og bli varm inni seg av noe sånt..
Må bare tilføye at Gemalen eier ikke sangstemme og han kan ikke en hel tekst, bare bruddstykker som han setter sammen selv og tror at sånn er det.

http://www.youtube.com/watch?v=ejxFeS47OZ8

En liten søndagsbetraktning.

I dag har jeg tittet igjennnom mange slike interiør-blogger. Hvitt, og fint er det der. Også er det så ryddig.

En ting jeg lurer veldig på er , hvor gjør man av alle tingene sine, slik som boka man satt og leste i, strikketøyet, kryssorden, mp3 spilleren kaffekoppen ol? Og ikke og forglemme skoene eller tøflene man sparket av seg da man krøllet seg sammen i sofaen.
Det er tydelig at det ikke er Lilledora som bor der. Hos oss faller rotet rett ned, tror nesten at tingene bare hopper ut av skapet jeg og plasserer seg rundt selv. Du kjøper for mye, sier mange nå, men jeg er ikke helt enig i det.

Skal ærlig innrømme at jeg har sort belte i shopping, men jeg shopper helst sko, klær og litt annt. Ikke slike ting de blir rot av.

Må kanskje tilføye her at vi ikke har hvite vegger og tak , hos

oss er det furu nesten overalt, syns det er fint jeg, selv om det er

gammeldags , men snart kommer det tilbake, sier Gemalen. Vi pynter opp med

gardiner og slikt, må innrømme at jeg er hekta på gardiner, og det blir

så fint att. Vi har også gamle møbler. Vi er sikkert de eneste i verden

som har teakseksjon, har hatt den så lenge vi har vært gift. Gemalen

syns den er flott og så er det plass til så mye bøker i den, for vi har bøker

i vår sekjson, og litt ting, men ikke mange. Skinn salong har vi og,

og den har og sett sine beste dager, men med fine hjemmesydde puter som matcher gardinene er den helt super, og ganske god til å krølle seg opp i er den også.

Skal ikke nevne spisebordet vårt, for det er unikt, men foresten, jeg nevner det likevel. Det er rødt, rundt og gammelt. Når vi trekker det ut, så blir det ovalt. Har inntatt mangt et godt og koselig måltid rundt det. Greier ikke å kvitte meg med det, har så mange minner bundet til det.

Men en ting har vi som er veldig moderne. Vi har slike emaljerte kasseroller som er så "in" nå, og vi har flere av dem, godt brukt, de har vært med oss siden sist de var moderne, så alt kommer tilbake. Tenk det da dere, snart blir Lilledoras hus, et hus med moderne innhold. Ja jeg vil nå se det før jeg tror det.

Når jeg nå sitter slik og skriver om ting opg tang, så må jeg også nevne at jeg har en hel del med feil og mangler, men en ting er jeg helt blottet for og det er missunnelse. Og det kan Gubbeknekten være sjeleglad for, tenk om jeg har vært et slikt kvinnfolk som skulle ha hatt alt som var moderne og fint, da har han ikke hatt tid til å sitte ned i kjellerstua og sett på

vinteridrett på den store flatskjemen, neida måtte han hive seg rundt og pusse opp og ta ned julepynten som enda henger på utsia av huset.

PS. må bare nevne at jeg nettopp har vært på en nettbutikk og bestilt meg nye kjøkkengardiner. Livet er hærlig dere.

Dagen i dag, er en

trist dag, den er min.

Og hvorfor den er så trist?

Jo, det skal jeg si deg kjære venn. Natt til i går ble jeg syk. Skikkelig syk, med feber og hele greie. Ikke noe nattesøvn, lå bare og kastet på meg, men på jobb skulle jeg. Sto opp kl.5 og ventet på at kl. skulle bli så mange at jeg kunne dra. IDIOT, ropte Gemalen, du er SYK.

Neida, ropte jeg tilbake, bare litt ruskete i halsen, ropte og ropte fru Blom, det kom bare noen hvese lyder ut av munnen min.

Gi meg heller en kos, istede for å kjefte hveste jeg fram. Tror dere jeg fikk den kosen?

Jeg frøs som bare f... da jeg kjøret nedover, men jeg sa til meg selv, snart blir den lille sølvgråe varm, og da blir det bare velstand.

Jeg kom meg på jobb, der ble jeg en stund, måtte så bite i gresset og dra hjemover igjen. Slike ting takler ikke Lilledora så godt. Hun nesten gråt da hun kjørte hjemover, hater å være syk, ennå værre er det ¨å innrømme det, og så å høre Gemalens HVA SA JEG

Jeg kom meg hjem, skiftet på meg rene nye ullklær og satt meg ende ner. Der satt jeg til husets Gemal kom. Tror han syntes litt synd på meg, for han kokte vann og ga meg honning og citron og ba meg legge meg. kanskje han ville ha meg utt av veien for selv ikke å bli syk selv?









Så her ligger jeg da, synes litt synd på meg selv, har grueleig vondt i halsen, springer ofte på do og har ibux glasset stående ved siden av meg. Det lukter honning over hele rommet og jeg suger på frisk i morgen. Opptimist må man være.





Vi fikk tilbud om å ta influensavaksine, men jeg var jo så tøff og takket nei. Lurt?







I fjor tok jeg svinevaksinen og da fikk jeg lungebetenelse, så i år skulle jeg stå imot alt. Ikke skjønner jeg at jeg er blitt syk heller, langermet ullundertøy har vært på plass siden krigen, dynejakke og varme sko har jeg hatt på hver dag. Så nå har jeg fått mitt.
Gråter nesten her jeg sitter for jeg og de små skulle på juletre fest i dag
. Ny tunika er innkjøpt for dagen og se på disse lekkerhetene da, som skulle smykkee mine ben


Livet er ikke noe dans på roser nei