...tia går så fort og vi er så travle at vi nessten ikke vinner å skrive blogg. Glemmer å ta med meg apperatet ut på tur og så jeg har ingenting å vise enda, men bare vent. Jeg sier ikke mer.
Mandagen var vi nede ved La Olla og badet. Det var over 30 grader hele dagen så det gjorde godt å kaste sitt hvite legeme ut i det duggfriske havet. Har ikke pepling på hvor varmt det var i vannet, men varmt og forfriskende var det. Etterpå var det litt mer ssoling på terassen, men jeg tror vi holdt oss mer i skyggen da. Tirsdag var det marked i Altea. Vi dro dit, men stemningen ble litt aber da jeg sa at jeg ikke kunne fordra og dra på marked med en som så sur ut. Hviss han ikke var sur før, så ble han det i hvertfall da. Jeg handlet ikke noe særlig på markedet den dagen, dro bare rundt og sonderte terrenget. Vi skal jo til den sko fabrikken, så jeg venter med å se på sko til da, skjønt jeg har jo tittet litt da, og jeg så flere par jeg kan tenke meg, men som sagt, jeg ligger litt bakpå og venter. Kjøpte to vesker da, ei rød, jobb veske og ei bers lita veske.
Det må jeg fortelle, ialle år vi har vært her har jeg drevet og hatt med meg føneren min, men bestandig har det ligget en her og bare ventet på å få tørket Lilledoras skjønne hår, I år sa jeg til Rossen, jeg gidder ikke å drege på føneren i år, han var enig. Tror dere det lå en føner her da og ventet på meg da? Nei, så Lilledora måtte ut og kjøpe en ny en hun, og da fikk hun handlet både blå neglelakk og eyeliner med det samme. Laurt.
Så en annen ating. Har jeg fortalt dere om det lille rotta vi har til bil. Den er pen å se på, men den driver Rossen til vannvidd. Den trekker dårlig opp bakkene og vi da som bor, høyt, høyt tilværs.
Han ahr ringt og klaget, men der snakket de bare spansk og han snakket engelsk, så da skjønner alle hvordan den samtalen lød. Og jeg kan si at den ikke var lydløs. Men han skal ordne opp når vi kommer hjem.
I dag har vi vært og badet nede ved havet, vi har vært på butikken og kjøpt litt proviant og vi har vært en liten tur i Benidorm, bare sittet på en benk og sett på hvat, drakk litt øl, så kjørte vi til Albir og spiste middag. Nå sitter Rossen og er litt på fotballkamp, jeg skal straks sette meg ut på terassen og høre litt på lydboka mi, og strikke litt, så jeg bare sier HASTA LA VISTA
onsdag 13. juni 2012
søndag 10. juni 2012
Også var hun....
..tilbake.
Det er varm her, kl. er nå 18.20 og det er 31 grader i skyggen. Men heldigvis er det en liten bris.
Det har vært en lang dag, jeg våknet til vanlig tid, og drev formiddagen til å gjøre meg kjent med alle tv kanalene og med å se på film. Rossen, det murmeldyret sov til kl 10. Vi drakk kaffe og gikk ned og tok en dukkert i svømmebassenget. Det var forfriskende. Etter at vi hadde stelt oss litt dro vi ned til Altea, for å se om noen butikker var åpne og for at Lilledora skulle få tatt ut noe penger. Selvfølgelig var alle butikker stengte, men Lilledora fikk hentet ut en god del med E, så hun unviterte Rossen på lunch, noe han ikke sa nei til. Vi fann en resturant vi aldri vi hadde vært på før. Den var koselig og vi satt der en god stund. Etterpå dro opp til leiligheten og der blir vi værende i dag. Vi har vært i sola, konsumert en god del drikke og nå er det fotball på tv, Spania mot Italia. Så alt er som ventet, men alt hadde vært helt topp, hadde ikke Tomlene til Lilledora slått seg helt vrange. De er vonde og spesielt den høyre, man blir jo helt spysyk av dette. Nesten en annen katastrofe og, Lilledora fann ikke den lyseblå toalettsken med alle tbl. Hun kjente at hun var på randen av et anfall, men heldigvis så gikk Rossen i gjennom alle tre koffertene og han fann Lilledoras lille lyseblå. Så nå håper vi bare qt Voltarenen tar broddene av alt det vonde. Så nå må hun telle på knappene, skl hun sette seg på terassen og høre på lydbok og prøve å strikke litt, time will show.
Må jo ikke glemme å GRATULERE ASKEN med 7 års dgen i dag. Litt leit at vi ikke er der, men vi hadde nå en spesiell fin førbursdagsfeiring sist søndag, med både kake og pølser. Og jeg har ringt og snakket med han, og jeg får vel referat av hele selskapet i kveld tenker jeg sa hun som plutselig er tilbake.
Tuddelu
Det er varm her, kl. er nå 18.20 og det er 31 grader i skyggen. Men heldigvis er det en liten bris.
Det har vært en lang dag, jeg våknet til vanlig tid, og drev formiddagen til å gjøre meg kjent med alle tv kanalene og med å se på film. Rossen, det murmeldyret sov til kl 10. Vi drakk kaffe og gikk ned og tok en dukkert i svømmebassenget. Det var forfriskende. Etter at vi hadde stelt oss litt dro vi ned til Altea, for å se om noen butikker var åpne og for at Lilledora skulle få tatt ut noe penger. Selvfølgelig var alle butikker stengte, men Lilledora fikk hentet ut en god del med E, så hun unviterte Rossen på lunch, noe han ikke sa nei til. Vi fann en resturant vi aldri vi hadde vært på før. Den var koselig og vi satt der en god stund. Etterpå dro opp til leiligheten og der blir vi værende i dag. Vi har vært i sola, konsumert en god del drikke og nå er det fotball på tv, Spania mot Italia. Så alt er som ventet, men alt hadde vært helt topp, hadde ikke Tomlene til Lilledora slått seg helt vrange. De er vonde og spesielt den høyre, man blir jo helt spysyk av dette. Nesten en annen katastrofe og, Lilledora fann ikke den lyseblå toalettsken med alle tbl. Hun kjente at hun var på randen av et anfall, men heldigvis så gikk Rossen i gjennom alle tre koffertene og han fann Lilledoras lille lyseblå. Så nå håper vi bare qt Voltarenen tar broddene av alt det vonde. Så nå må hun telle på knappene, skl hun sette seg på terassen og høre på lydbok og prøve å strikke litt, time will show.
Må jo ikke glemme å GRATULERE ASKEN med 7 års dgen i dag. Litt leit at vi ikke er der, men vi hadde nå en spesiell fin førbursdagsfeiring sist søndag, med både kake og pølser. Og jeg har ringt og snakket med han, og jeg får vel referat av hele selskapet i kveld tenker jeg sa hun som plutselig er tilbake.
Tuddelu
lørdag 9. juni 2012
Halloisen
Lenge siden sist, men nå er jeg her igjen og skal prøve å oppdatere så ofte som jeg kan, men det kjære leser, avhenger av Rossen. Han må jo ta meg med på nye eventyr, så jeg har noe å blogge om.
Jeg må bare fortelle dere om avreisen til fam. Glum.
Dette med streiken har jo hengt over oss en stund, men at det skulle tråppes så opp på fredag, var en stor strek i regninga vår. Rossen hadde feriedag på fredag, han hadde jo så mye å ordne med, jeg var på jobb, men fulgte nøye med på nyhetene. Ringte til Rossen og sa at vi kunne overnatte foran skranken på Værnes, da mente jeg at vi ihvertfall kom med. Den store nedturen kom kl. 18 fredag ettermiddag, da sa de jammen at Værnes skulle stenges. Da ble det liv i det lille røde huset. Rossen fikk nesten hjertetrøbbel, ringte histen og pisten, men fikk bare svar at han måtte vente og se. Også litt over 19, tvungen lønnstrik, stor jubel, og feriegleden kom tilbake for fullt. Men så, da kom det store spørsmålet, når skulle vi dra innover. Flyet gikk kl. 6, vi skulle være der ca 2 timer før, men nå kanskje vi måtte dra ennå tidligere. Ergo, huset ble ordnet og vi selv og, og var kl. så mang at det ikke var tid til å sove. Vi bestemte oss å dra til flyplassen og vi kom fram dit var kl ca 2. Det var flere som tenkte som oss, vi stilte oss opp og sto og hang i 2 timer før vi kom oss igjennom gaten. Ikke en stol, bare sto rett opp og ned. Men det gikk det og, vi kom oss igjennom, satt oss ned på cafen og tok en kopp kaffe og slappet av. Vi kom oss på flyet og yours truly sovnet med engang og sov så og si hele veien hit. Og så. Dette året hadde Rossen leid en bil fra et fremmed firma, men hvor hadde det firmaet standen sin. Vi lette og lette, spurte folk, men nesten ingen kunne engelsk. Lilledora ble utolmodig og da tenker hun raskt og ikke helt rett bestandig. Men raskheten hennes hjalp oss på rett vei, kluet var jo at firmat hadde skiftet eier og oppererte under et annet navn, hvem kunne skjønne det. Vi kan jo ikke så mye spansk. Det sto en mini buss og ventet på oss, kjørte oss dit vi skulle og der fikk vi ei bil. Men hvordan skal vi finne tilbake dit når vi skalo levere bila. Ja, Lilledora har fått streng beskjed om ikke å begynne stresse opp Rossen med noe som skal skje 4 uker fram i tid, nå skal vi bare slappe av og kose oss har jeg fått beskjed om.
Rossen sluknet som et lys da vi kom opp i leiligheten og skulle slappe, han har sovet i mange timer, Lilledora har gjort litt forskjellig, og nå skal vi kjøre til Albir og spise middag og Lilledora skal drikke øl, hente seg litt penger og kanskje se på noen butikker. Så jeg sier bare tuddelu og plutselig er jeg igjen tilbake
Jeg må bare fortelle dere om avreisen til fam. Glum.
Dette med streiken har jo hengt over oss en stund, men at det skulle tråppes så opp på fredag, var en stor strek i regninga vår. Rossen hadde feriedag på fredag, han hadde jo så mye å ordne med, jeg var på jobb, men fulgte nøye med på nyhetene. Ringte til Rossen og sa at vi kunne overnatte foran skranken på Værnes, da mente jeg at vi ihvertfall kom med. Den store nedturen kom kl. 18 fredag ettermiddag, da sa de jammen at Værnes skulle stenges. Da ble det liv i det lille røde huset. Rossen fikk nesten hjertetrøbbel, ringte histen og pisten, men fikk bare svar at han måtte vente og se. Også litt over 19, tvungen lønnstrik, stor jubel, og feriegleden kom tilbake for fullt. Men så, da kom det store spørsmålet, når skulle vi dra innover. Flyet gikk kl. 6, vi skulle være der ca 2 timer før, men nå kanskje vi måtte dra ennå tidligere. Ergo, huset ble ordnet og vi selv og, og var kl. så mang at det ikke var tid til å sove. Vi bestemte oss å dra til flyplassen og vi kom fram dit var kl ca 2. Det var flere som tenkte som oss, vi stilte oss opp og sto og hang i 2 timer før vi kom oss igjennom gaten. Ikke en stol, bare sto rett opp og ned. Men det gikk det og, vi kom oss igjennom, satt oss ned på cafen og tok en kopp kaffe og slappet av. Vi kom oss på flyet og yours truly sovnet med engang og sov så og si hele veien hit. Og så. Dette året hadde Rossen leid en bil fra et fremmed firma, men hvor hadde det firmaet standen sin. Vi lette og lette, spurte folk, men nesten ingen kunne engelsk. Lilledora ble utolmodig og da tenker hun raskt og ikke helt rett bestandig. Men raskheten hennes hjalp oss på rett vei, kluet var jo at firmat hadde skiftet eier og oppererte under et annet navn, hvem kunne skjønne det. Vi kan jo ikke så mye spansk. Det sto en mini buss og ventet på oss, kjørte oss dit vi skulle og der fikk vi ei bil. Men hvordan skal vi finne tilbake dit når vi skalo levere bila. Ja, Lilledora har fått streng beskjed om ikke å begynne stresse opp Rossen med noe som skal skje 4 uker fram i tid, nå skal vi bare slappe av og kose oss har jeg fått beskjed om.
Rossen sluknet som et lys da vi kom opp i leiligheten og skulle slappe, han har sovet i mange timer, Lilledora har gjort litt forskjellig, og nå skal vi kjøre til Albir og spise middag og Lilledora skal drikke øl, hente seg litt penger og kanskje se på noen butikker. Så jeg sier bare tuddelu og plutselig er jeg igjen tilbake
søndag 9. oktober 2011
Det er okt. og her.....
...sitter jeg og mimrer. Mye vann har det blitt i havet siden jeg satt og skrev i Lilledoras verden. Mye har passert, mye har gått i glemmeboka og mye har klistret seg fast. Kamera ledningen min har gått seg vill, så jeg får ikke lagt inn noen nye bilder, men jeg fann et par stk. som jeg har lyst til¨å dele med dere.
Det første er tatt for et par uker siden., (har har stjelt det fra Homla). Prinessa
har begynt på Rideskole og selfen mått hun ha utstyr. Jeg sa at du mangler jo pisk.
men da fikk jeg høre så øra flagret. Rossen var og hentet henne sist søndag,
de omkring kunne ikke si hvem som var stoltest, hun som satt rakrygget og stolt på hesteryggen, eller han som sto på bakken. Stort øyeblikk for begge.Som før nevnt så er det blitt okt. og på tide med å ta fram vinterskoa.
Jeg fann jo fram et par, men Rossen steglet igjen, som vanlig. Er dette skodu skal gå på i vinter spurte han, mens han hisset seg opp mer og mer.
Hiss deg ned og tenk på Bl.t sa jeg, han har jo aldri hatt høyt bl.t men det er bedre å være føre var. Har ikke sagt jeg at jeg skal bruke disse til hverdags, men jeg må jo få ta dem fram, for de ser så god og varm ut, og det kan jo hende at de er de eneste jeg har. Skulle bare vise de fram jeg så han fikk se hvor fornuftig jeg var som hadde kjøpt slike varme gode sko, men alat skal han nå hisse seg opp over og.
Dette bilde syns jeg er så koselig. Ser dere hvor godt Prinessa og Nissen klemmer hverandre. Det er fra sist jul, og vi var så heldig at vi fikk besøk fra en liten krumbøyd Nisse som snakket Oslo språk av alt i verden. Han var passe stor, litt krumbøyd og hadde litt lealøs mage. Akkurat passe stor til at Prinessa og Prinsen kunne klemme godt runt han. Ja det var en veldig koselig og høflig Nisseman.
Sitter nå her og mimrer, snakket med Rossen i sted om Spania. Gud hvor jeg gleder meg til det igjen blir juni og vi kan pakke kofferten og dra sørover. Ned til sol og varme. Bade i Middelhavet og gå og shoppe vesker og sko og alt mulig. Sitte på små fortaus-resturanter og drikke øl, og bare ha det på G.
Kjøre rundt på steder vi aldri har vært og kanskje dukker det opp en La Puta langs veikanten og, ei som sitter og titter på bilen og håper at det er en som stopper og vil forlyste seg en liten halv-time. Ja man vet aldri.
La Puta ja, må fortelle litt om dem. Første gang jeg la merke til dem (merk, det var jeg som først så dem) var ved en liten innkjørsel i nærheten av kjøpesentret vi pleide å handle ved. Der sto det to oppdolla jenter, de sto bare rett opp og ned. Venter de på bussen lurte jeg på første gang, er jo ikke noe bussholdeplass her. Tenkte ikke noe mere på det, men så dukket de opp flere og flere ganger, og helst i de tider da det var masse biler på veien.
Andre ganger så vi oppdolla jenter sittende i fluktstoler flere steder når vi var ute og så oss om. De satt ved veikanten, stylet til tusen og smilte til alle bilene og viftet med beina. Ganske løylig å se på, men jeg har ikke villet vært i deres sko.
Rossen trodde ikke på meg da jeg ført fant det ut, men da han og begynte å få øynene opp for de oppdolla jentene sittene i fluktstoler på de til tider øde veistrekninger innrømmet han at nok engang hadde Lilledora rett i sine antagelser.
Nå har kaffen min blitt kald, Rossen roper og jeg må igjen gå til mine huslige sysler.
søndag 21. august 2011
21august 2011
Trenger jeg å si mere.
Jeg skal snart dra ned på kirkegården, med roser og lys. En rose fra alle oss som savner henne og er glade i henne. I år blir bukketten en rose større, Lille Åslaug
torsdag 7. juli 2011
7 juli
Først av alt må jeg få ønske vårt lille nye fam.medlem velkommen til verden. Tenker at søstra mi er trålende fornøyd nå, endelig er det hennes tur til å bli GOME. Jeg unner henne det av hele mitt hjerte,men vil også si at vi og vil ha en liten del av henne. Her er det ingen bønn, alle vil ha en liten del av kaka. Vi har vært med på og vente på henne i flere mnd, og er litt glad for at det var akkurat henne som kom, og ikke han som så mange andre går ennå og venter på, selv om han var her engang for et par tusen år siden.
Men nok om det, her er noen biler fra en av våre utflukter. Vi kjørte langt oppe i fjellet, veiene var litt mere svingete enn veien til Dalen, og vi stoppet flere ganger underveis for å se nedover
Her er det en avkjørsel og det ser ut som Rossen er på tur bak nova, eller skal han bare bort å lese på den andre siden av stativet, ja ikke husker jeg.
Denne kaktusen var særlig fin syns fotografen, ja ja mangt kan man ta bilde av også
Lilledora er sliten, har hun sittet for lenge i bila, eller vil hun bare sitte på en benk og vifte med sine gamle hvite sko, skal hun kanskjeviseRossen at det er på tide med nye sko. Men ha skuer mitt øye litt nedenfor den venstre fot, en sigarett stump. Lilledora, du har vel ikke begynt med gamle laster, eller er det han som satt på benken før deg som griser til naturen.
Her er vi i Moira, vi sitter nede ved havet og ser på dette toget som ingen ville ta, vi satt der i ca 2 timer og ingen togpassasjer steg på. Litt synd, for toget så veldig heftig ut det
Etter en lang dag på tur, er det godt å kaste seg ut i Middelhavet. Her er det vel Lilledoras lyse hodet vi ser, langt til havs. Det virker som hun koser seg der ute blandt fisker og bølger. Kanskje hun har vært en havfrue i et annet liv, ja jeg spør bare jeg altså. Mora hennes kunne jo bare ti tak, så gikk hun under, så svømmegenen har ikke Lilledora arvet fra henne nei, hun greier jo minst 20
Dette bilde måtte jeg bare vise fram. Ser det ikke herlig ut?
....Blått hav så langt du ser
Men nok om det, her er noen biler fra en av våre utflukter. Vi kjørte langt oppe i fjellet, veiene var litt mere svingete enn veien til Dalen, og vi stoppet flere ganger underveis for å se nedover
Her er det en avkjørsel og det ser ut som Rossen er på tur bak nova, eller skal han bare bort å lese på den andre siden av stativet, ja ikke husker jeg.
Denne kaktusen var særlig fin syns fotografen, ja ja mangt kan man ta bilde av også
Lilledora er sliten, har hun sittet for lenge i bila, eller vil hun bare sitte på en benk og vifte med sine gamle hvite sko, skal hun kanskjeviseRossen at det er på tide med nye sko. Men ha skuer mitt øye litt nedenfor den venstre fot, en sigarett stump. Lilledora, du har vel ikke begynt med gamle laster, eller er det han som satt på benken før deg som griser til naturen.
Her er vi i Moira, vi sitter nede ved havet og ser på dette toget som ingen ville ta, vi satt der i ca 2 timer og ingen togpassasjer steg på. Litt synd, for toget så veldig heftig ut det
Etter en lang dag på tur, er det godt å kaste seg ut i Middelhavet. Her er det vel Lilledoras lyse hodet vi ser, langt til havs. Det virker som hun koser seg der ute blandt fisker og bølger. Kanskje hun har vært en havfrue i et annet liv, ja jeg spør bare jeg altså. Mora hennes kunne jo bare ti tak, så gikk hun under, så svømmegenen har ikke Lilledora arvet fra henne nei, hun greier jo minst 20
Dette bilde måtte jeg bare vise fram. Ser det ikke herlig ut?
....Blått hav så langt du ser
søndag 3. juli 2011
Hola
Ja jeg vet at jeg ikke er så flink til å oppdater her på bloggen, men vi har det så travelt med å gjøre ingenting og det går så sein å legge inn bilder. Det blir ikke slik jeg vil ha det heller. Men slik er det med denn saken. Her sitter Rossen på en av strand promenaden i Benidorm. Det er bare høyhus så langt øyet rekker og sååååå masse varm, brennende sand. Syns det er ok å være der og titte, men du verden hvor mye bedre jeg liker svalberg og det motsatte av langgrunnt.
Det er veldig koselig å sitte på en av strand-resturantene og ta noe godt å drikke, uno cerveza til passasjeren og uno sin alcehol til sjaføren, og jeg er ikke sjaføren. Har aldri drukket så mye øl på engang jeg som i år, men så har det vært varmt her og da. Og øl er godt i varmen
Mange artige strand butikker er det og, man kan finne mye, hvis man har tid og mange E. Rossen tror at jeg tror at E vokser på trær. Jeg gidder ikke å svare engang, lar han bare være i den troen.
Det er ikke så langt mellom byene her, de ligger på rekke og rad og venter på solhungrige turister. Vi har hørt noen nordmenn, mange engelsk menn og tyskere. Vårt språkvokubalar utvikler seg, så nå kan vi litt mere enn å si hola, kan si god dag og god kveld og nå på spansk og litt til. Ja, Tuppelupp, tror nok ikke at hverken Rossen eller jeg har fått 6 i Spansk, men man kan få mye til med et smil og en sammenblanding av litt engels og tysk.
Hasta la vista
Det er veldig koselig å sitte på en av strand-resturantene og ta noe godt å drikke, uno cerveza til passasjeren og uno sin alcehol til sjaføren, og jeg er ikke sjaføren. Har aldri drukket så mye øl på engang jeg som i år, men så har det vært varmt her og da. Og øl er godt i varmen
Mange artige strand butikker er det og, man kan finne mye, hvis man har tid og mange E. Rossen tror at jeg tror at E vokser på trær. Jeg gidder ikke å svare engang, lar han bare være i den troen.
Det er ikke så langt mellom byene her, de ligger på rekke og rad og venter på solhungrige turister. Vi har hørt noen nordmenn, mange engelsk menn og tyskere. Vårt språkvokubalar utvikler seg, så nå kan vi litt mere enn å si hola, kan si god dag og god kveld og nå på spansk og litt til. Ja, Tuppelupp, tror nok ikke at hverken Rossen eller jeg har fått 6 i Spansk, men man kan få mye til med et smil og en sammenblanding av litt engels og tysk.
Hasta la vista
Abonner på:
Innlegg (Atom)