mandag 29. desember 2008

Noen hjemmelaget gaver

Ja, det er vel ingen jul uten noe hjemmelaget, her er et lite utvalg av de som ble ferdige. Ja jeg har noen uferdige og, og jada masa jeg driver på, de skal nå bli ferdig de og. Bare ikke i år....



mens julefreden senket seg...

..i Norges land, ble det mer og mer livat hjemme hoss oss. For nå skulle Prinessa ha konsert, hun ordnet med stoler på rekke og rad, og passet på at alle skulle se og at hun hadde fri adkomst til å springe ut og inn av "scenen" Hun ba om stillhet og annonsert hva som skulle komme. Hun sang og danset og Sussegullet hev seg og inn i dansen og han ble bakgrunndanser til noen av numrene og fordanser til andre og solodanser. Prinessa sang og danset og var helt i en annen verden. Publikum koste seg og lo så de lå nesten flate og tørket tårer. Det var kostelig

Jula 2008 kom...

...så og svant. Nei, det stemmer nå ikke helt da, den er jo ikke ferdig riktig ennå, men det kjennes faktisk litt sånn. Det er stilt her i heimen, de langveis farende dro hjem i går, etter å ha vært her en hel uke sammen med oss. Ikke rart at det er stille, for de gjør litt utav seg. Men det var et koselig besøk, og de er hjertlig velkommen tilbake. Bare så synd at tuppelupp og jeg ble/er syk.
Men over til noe annet. Noen var ikke så sikker på om julenissen kom i år, hadde alle vært snille, alle gikk inn i seg selv og tenkte nøye. Facktisssk, så hadde Lille-Prinsen vært veldig snill, det var han absolutt sikker på. Prinessa var ikke i tvil, hun var jo bestandig snill, men plutselig sa hun "Dere vi har et problem, Lille-Prinsen dytta meg før jeg reiste til Syden og da husker jeg at jeg så at Nissen så oss. Men jeg gjorde ingenting jeg" Vi så bare hvor Prinsen krympet seg og leppen begynte å bevre og frøken Snusfornuftig hevet hodet høyt mens hun sa. DU får kanskje ingenting du, mens jeg får masse. Da grep Gubben inn og sa at en dytt gjorde ingen verdens ting, og freden var igjen opprettet i rosenes leir.
Men vi var ennå ikke så sikker på om HAN kom eller ei så vi tok likegodt et bilde av veranda nissen vi



Men plutselig mens vi satt der og pratet og ventet på at maten skulle bli ferdig, så hørte vi sånn leven utenfor i hagen, vi styrtet til veranda døren, og hvem var det som sto utenfor og veivet med armene og hoiet og ville inn, jo, akkurat det var nok denne karen det

Så kom han til oss allikevel da, stor jubel

Hvis/når Julenissen kommer til oss så har han med bare en pakke hver til barna som er fra han selv, for resten av gavene er jo under treet og det er jo fra slekt og venner det, og det slipper han å dele ut, for han har jo det så travelt som skal overalt og besøke alle snillle barn

helga før jul...

...ville denne krabaten komme og være hos oss. Det var sååååå lenge siden han hadde sovet over, hele 14 dager, så han syns det var på tide at det var hans tur nå. Ja, hvem hvem kan/tør vel nekte selveste Kaptein Sabeltann noe, i hvertfall ikke jeg, ikke en Sabeltann med DE øynene og smokke

onsdag 17. desember 2008

Med hilsen fra fjellet....

Jeg er i det melankolske hjørnet i dag. Grunnen, jeg har vært i begravelse igjen
i dag. En mann i sin beste alder, far til en vi er glade i, farfar til to av mine barnebarn, en likanes kar, ble begravet i dag. Han etterlater seg en stort tomrom.
Nederst nede på dødsannonsen sto dette;

Det glitret i stryket,
det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rak,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.
Dette passet sååå på han, at jeg tar med resten av diktet og jeg.

Med hilsen fra fjellet,
jeg kommer med bud ;
det lyste så herlig der inne.
På fløene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.

Det let i kvar busk, det var slikt et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.

Det glitret i stryket, det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken råk,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.

Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,
men nevera trivelig smilte..
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villreinen stille seg kvilte.

Med hilsen fra fjellet - det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann,
kun der får jeg fred og blir rolig.
Jon Østeng Hov

Hyldnings dikt til Selma

En av damene inne på Hobby-klubben har nedkommet med en liten Selma.
Hva passer ikke bedre enn dette nydelige diktet av H. Wildenwey

Og det er en liten Selma,
hun er ærlig verdt en sang.
Det er henne, som jeg elsker,
det er Selma denne gang!

Hun er vårens unge, Selma,
som himmelen fikk sitt blikk,
drysser nye, gyldne stjerner
over hver en vei jeg gikk.

Hun svermet gjennom hager
og i sommermarken grønn.
Hun har lært i livets skole
å bli svikefull og skjønn.

Og hun synger glade sanger
om en kjærest hist og her,
og det er mange, mange
som har Selma mektig kjær.

Og jeg elsker også Selma,
skjønt hun bryr seg niks om meg;
men det er samme pokker,
for jeg elsker henne, jeg!

Og gud bevare Selma!
Det blir all min salmesang.
Navnet skjemmer ingen,
Det er Selma - denne gang.

Herman Wildenwey

fredag 12. desember 2008

I denne søte førjuls tid...

...driver vel alle skikkelige husmødrer og vaske og baker. Ikke jeg, men så er ikke jeg som alle andre heller jeg da. Gudskjelov for det. Her sitter jeg og koser meg med nyyyyydelig musikk og mimrer. Gubben er veldig forkjøler og han er SYK, har jeg hørt ørti ganger siden jeg kom hjem fra jobb. Ok, sier jeg sånn lett henslengt, så han skjønner at det er ikke så mye sympati å få fra min side.
Sjekk ut denne linken da;

http://www.youtube.com/watch?v=v3DXyfL3HX0

Den er noe av det nydeligste jeg vet og jeg har hørt den ganske mange ganger for det er nemelig den Gubben spillte for meg når han kom hjem etter å ha vært borte veldig lenge, og det hender at han spiller den etter en krangel og han har lyst til å bli venner.

Willy Nelson er noe av det herligste jeg vet og jeg har vært på flere konserter med han og ja, jeg har tom fått klem og kyss av han. Det er STORT det, Gubben var der og og han ble nesten missunelig fordi Willy bare så meg og ikke han. (fnis fnis)

søndag 7. desember 2008

.Peperkakehuspynting....

hadde vi i går. Den elste hadde ansvaret med å sette sammen huset, (hun har jo brent seg så mange ganger før, at det går for det samme), den nest elste hadde ansvaret for melisen , den nest yngste hadde ansvaret for pyntingen og den minste bare spiste gotteri. ÅÅÅÅÅÅå, som han spiste
Slik så huset ut før pynting


og slik ble det etter pyntingen

Ja, det er et hus under all denne godisen ja

Lille-Prinsen....

liker ikke å bli fotografert for tiden. Han syns det er et mas uten like og er blitt veldig snar til å holde opp noe foran ansiktet sitt enten det er en heste eller


en gaffel

Vinter i Bartebyen

Vi har hatt vinter en stund her hjemme nå. Litt kaldt og bra med snø. Gubben var en snartur hjemme og Prinessa var da på plass. Da han var ute og måkket snø var hun og ute og lurte på om han ikke kunne hjelpe henne med å lage en snømann. Ingen i dette land kan stå for Prinessa, og Gubben er ikke noe unntak. Det ble laget en snømann i full fart og prinessa ble så gla at hun måtte gi Kalle en kos.


Som nevn i et innlegg skrevet i mars så trenger vi ikke å hyre inn polakker eller svensker for å hjelpe oss med snørydding og div. Vi har Prinessa vi, som er en ivrig hjelper og som før er hun billig, både i kosten og ellers.

Julegave på forskudd

Da jeg var på min årlige september tur, halte elste datteren meg inn på en garn-butikk for å vise meg en nydelig genser som hun ønsket seg til jul. Det var en Marius-genser strikke i alpakka ull og med rundt bærestykke. Ettersom det var mange år siden jeg hadde strikket noe til henne sa jeg ok. Vi kjøpte garn og mønster der og da, og hun pushet på så jeg måtte begynne å strikke med det samme vi kom hjem til henne. Det gikk veldig greit å strikke genseren, og den ble for ferdig, så jeg hadde den med da jeg reiste dit i nov. Jeg var litt spent på om hun likte den og om den passet. Hun ble så glad og tok den i bruk med en gang. Du skal få strikke mere til meg du, og rett som det er dukker det opp en mail med noen fine oppskrifter.

November tur

Som kjent så har jeg vært på min årlige nov. tur. Denne gangen gikk turen pr. fly, Lilledora har ikke lov å kjøre så mange mil med bil. Gubben syns Lilledora kjører for for, (og det fikk han jo bevis for, (kontra min tur i sept,) og han liker ikke at hun kjører over fjellet i snø og kulde. Det er jo greit og fly også da, det går fort og man kan ta seg en liten dupp, mens man reiser. Det er noenting som er ganske rart, når jeg er ute og reiser, det være seg både fly, tog eller båt, da snakker jeg ikke med noen. Jeg kobler ut omverden, og er bare i Lilleddoras verden. Jeg syns det er helt greit. Søstra mi derimot, hun snakker med alle og treffer sååååå mange koselige reisende, sier hun. Jeg er like utadvent som henne og kommer egentlig lett i kontakt med mennesker, men akkurat på mine reiser passer det meg mest, bare være meg selv i min egen lille verden. Jeg har det ganske koselig der jeg sitter, tenker på hva jeg skal gjøre og hva jeg har gjort. Kan hende jeg sitter og ler og, ihvertfall smiler. Men nok om det, som før sagt så var jeg sørpå en liten tur i slutten av november. Mormors eget Sussegull fylte 10 år. Tiden går så fort , og tenk at nå er den lille sjarmisen blitt en stor gutt på 10. Han er like kjærlig og høflig, snill og lur som han var da han var liten. Ja, jeg innrømmer det glatt, jeg lar meg snurre rundt lillefingeren av han, og det vet vel både han og jeg.
Må bare fortelle, at da mammaen hans spurte han om han hadde hatt en fin bursdag og om han var fornøud med presangene, svarte den store sjarmisen, Den fineste gaven var nå at mormor kom og feiret sammen med oss. Er det rart jeg lar meg snurre??

mandag 1. desember 2008

Advent



Syns denne engelen var så søt og at den symboliserer den tiden vi har gått inn i. Jeg liker advent veldig godt jeg, liker det stresset den gir meg, liker å sette lys i vinduene, pynte utsiden av huset, henge opp lys i trær osv. Også selvfølgeig å henge opp nye gardiner. Det er så koselig her på kjøkkenet nå, jeg sitter borte i spisekroken, har bare adventstakene på og lys over pc`èn. ( jeg har tre vinduer her, og jeg sitter i hjørnet av to, så jeg har lys). Nye gardiner har jeg sydd og hengt opp, rødrutete, litt tykk bomull med hvite kapper. Nydelig. (fnis, fnis)

Har nettopp snakket med Prinessa, og hun var så lykkelig over at hjelperne hadde vært der i natt og hengt opp masse pakker. Hjelperne vet jeg ikke hvem er egentlig, men det kan godt være nissens hjelpere eller noe annen. Hun var overlykkelig, og hun hadde fått en matboks som det sto noe engelsk på. Hun lurte veldig på om jeg hadde fått meg en kalender, men jeg måtte bare tilstå at det hadde jeg ikke. Kanskje du ikke har vært snill nok sa hun tenksomt, men jo foresten, du er jo veldig snill, så DE har nok bare hatt det så travelt at DE (hjelperne) ikke har rukket å komme til deg ennå. Trøst er en god ting. Jeg må vel ut i morgen og kjøpe meg en kalender da, slik at hun ser at DE har vært her og.
Kalender ja, tenker på de kalendrene barna i dag har, og de vi hadde da jeg var barn.
Vi søskene måtte dele på en kalender , ikke var det sjokolade i den heller, (det var skadelig for tennene) men bitte små plast ting. Vi er tre søsken, jeg er yngst, så selvfølgelig skulle lillesøster få åpne første like, det var de to andre så enige om. Jeg skjønte ikke jeg , hvorfor det aldri ble min tur til å åpne på julafen, for det var den største luka og den største plastingen. Det tok meg flere år tror jeg før jeg forsto "snillheten" til mine søsken, de åpnet jo julaften annet hvert år de, men jeg fikk bestandig 22 desember. Dette er et av mine barndoms minner som jeg aldri glemmer, ikke for det at jeg bærer nag til de to andre, men jeg har minnet dem på at det er stygt å lure de som er mindre og godtroende

søndag 23. november 2008

Heldige meg,som.....

... får pakker i posten enda det ikke er bursdag eller jul. Søstra mi er snill sånn, hun sender pakker i øst og vest og alle blir vi kjempeglade


Inne i pakken var det masse kassetter og bøker og noe hemmelig innpakket noe. Spennende for både liten og stor.


Noen kom innom meg, så pakken og forsynet seg grovt. Denne boka kan du ha sa de og lot Mormors eventyr være igjen. Ja, den passet jo meg godt, ettersom jeg er mormor.


Prinessa ble såååå glad for kasettene, bøkene og den hemmelige pakken at hun måtte stå på bordet og bare juble en liten stund.

Match

Jeg er egentlig litt nøye på at ting skal passe sammen, slik som sko og veske skal helst ha samme farge og smykker skal matche antrekket og at smykke, arbånd og øredobber skal ha samme farge eller være et sett. Lille-Prinsen liger og godt å matche, her er det smokken og genseren som står i stil. STIIIIILIG, hva?

Vær beredt....

...alltid beredt. Det er vel et speider slagord, men det passer likså godt på meg, for jeg er alltid beredt, ihvertfall når det gjelder sko og lignende ting. Sånn er det nå bare. Hør bare her.
Her en dag for ikke lenge siden, tenkte jeg at jeg skulle gå meg en tur på kjøpesentret nær meg. Gubben var borte og skulle ikke komme hjem på lenge, og jeg følte meg litt alene. Da kom jeg på hva mammaen min alltid sa og gjorde når hun var sånn litt ensom og hadde noen kroner til overs. Hun gikk og kjøpte seg noe som hun hadde glede av og som tenkt så gjort. Jeg gikk først innom en klesbutikk og der hang det jammen en ytterjakke som passet meg bra, hadde enda litt til overs, så jeg gikk innom en skobutikk og hva fant jeg der. Jo tenk disse fine vinterstøvlene, ligner litt på de som jeg har fra før, men disse var litt tøffere og man trenger nye sko hver vinter (barnelærdom)


Fikk enda litt litt overs, så kom jeg på at jeg skulle jo ut på en liten ferie tur, og når man skal ta fly, da må man jo ha noe snerten på bena, og som er godt og varmt hvis man kommer ut for kaldt vær, valget ble ikke vanskelig, disse sto jo bare og ropte på Lilledora


Hadde enda litt itl overs og da disse var på salg, tenkte jeg at disse var grei og ha til våren til arb.sko.


Så gikk jeg hjem og hadde fred med Gud og enda litt penger i banken

søndag 9. november 2008

Julen nærmer seg ....

...og vi har begynt med med forbredelsene. Prinessa og jeg var på
teatret i går og så i " Jul i Prøysenland"


Det var morsomt, det var premiere i går og de høstet masse latter og masse klapping.
Vi moret oss godt, både liten og stor.
Syns det bestandig er en egen stemning å gå i Teatret jeg. Da jeg var lita var vi bestandig på barneforestillinga i jula, (da var det bare barneforestilling til jul) noe vi gledde oss til i lang tid. Det var den gang vi var stivpynta med rød fløyelskjole med strutteskjørt og hjemmelaget korketrekkere og stor rød eller hvit sløyfe i håret. Jeg hadde veldig langt hår, men desverre ingen krøller, derfor måtte mamma lage krøller på meg. Storesøstra mi hadde og langt hår og hun hadde egne krøller. URETTFERDIG

Meni går var det Prinessa og min sin tur, hun hadde og pyntet seg, både med nykjole og fin genseren med ditto lue

mandag 3. november 2008

De nære ting

Fikk bare så lyst til å dele dette vakre diktet av Arne Påske Åsen med dere


DE NÆRE TING

Ditt sinn monne flyve så vide omkring

det er som du glemmer de nære ting

Det er som du aldri en time får fred

du lengter bestandig et annet sted



Du syns dine dager er usle og grå

hva er det du søker, hva venter du på

Når aldri du unner deg rast eller ro

kan ingenting vokse og intet gro



Gå inn I din stue hvor liten den er

så rommer den noe ditt hjerte har kjær

På ropet I skogen skal ingen få svar

finn veien tilbake til det du har



Den lykken du søker bak blånende fjell

kan hende du alltid har eiet den selv

Du skal ikke jage I hvileløs ring

men lær deg å elske de nære ting

søndag 2. november 2008

Litt strikkeri

Pleier ikke å legge strikkerier inne her, men denne gangen gjør jeg det. Er endelig ferdig med tunikaen og ullbuksa til Prinessa, ble så lei den på slutten, men den, er kjempefin og av garnet som ble igjen ble til genser til Lille-Prinsen. Det er strikket i Lerke. ganske godt å strikke av.


Haukvannet

Ble oppringt lørdagsmorgen om at mitt nærvær var ønsket på Haukvannet, Det var fint vær ganske kaldt men med strålende sol. Jeg skyntet meg allt jeg kunne, men da jeg kom fram hadde de jeg skulle være sammen med allerede begynt på turen rundt vannet. Jeg så dem ingensteder, men heldigvis for disse mobil tider, jeg ringte og fikk svar at jeg kunne bare springe litt så rakk jeg dem igjen. Som sagt så gjort. Men i skyggenes dal lå det snø og det var glatt og Lilledora hadde veldig glatte sko på så det gikk seint, Jeg ringte igjen opp og da ble vi enige om at jeg skulle gå motsatt vei også møte dem. Tror det ble litt misforståelser for jeg gikk tilbake til utgangstedet, fann meg en benkt i solskinnen og hadde alt på G. Men jeg syns de andre var sein. Etter en lang stund (selv om sola skinte varmt så ble en kald i rumpa av å sitte på en benk) så jeg noen som lignet på mitt turfølge og ropte og hoyet., de fikk øyet på meg de også og hoyet tilbake og da de kom nærmere ropt de, har u sirup i rompa eller??? Da hadde de sittet på en annen benk et stykke unna og ventet på meg. Ja, ja slik kan det gå. Men jeg vil bare ha sagt det her og nå: JEG HAR IKKE SIRUP I RUMPA.
Lar disse bilder tale for seg selv









Halloween

Vi er en av de som feirer Halloween, og vi elsker det, spesielt jeg og de små, . Vi har middagselskap med skummel mat, og skumle kaker etterpå.




Selvfølgelig er vi utkledd, og det er vel ingen bombe at selveste Sabeltann var på besøk i det lille røde huset.


De små gjestene gikk fra hus til hus sammen med mammaene sine og lurte på om de vill ha trix eller gi gotteri. En mann lurte fælt på hva trixet besto av og da sa de skummle Hekser og sjørøver at de ville synge en skummel sang, og de stemte opp med Grusomme Gabriel, og det var selveste Sabeltann som ledet ann i sangen. Så klart at mannen ble redd og puttet litt godsaker oppe i bøtta deres. De ble slitne tilslutt og her er ei sliten skummel heks som har ridd på kosteskaftet sitt mange mange mil og hentet inn både godteri, frukt og Mr, Lee nudler

torsdag 30. oktober 2008

Høstvise



Veien hjem var mørk og lang, og ingen har jeg møtt.
Nå blir kveldene kjølige og sene.
Kom hit og trøst meg litt, for nå er jeg ganske trøtt
og med ett så forferdelig alene.
Jeg merket aldri før at mørket var så stort.
Går og tenker på alt det man burde.
Det er så mange ting som jeg skulle sagt og gjort,
men det ble så veldig lite jeg gjorde.

Skynd deg nå, elskede.
Skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys. Det nærmer seg natten.
og snart er en blomstrende sommer slutt.

Jeg leter etter noe som vi kanskje glemte helt,
men som du kunne hjelpe meg å finne.
En sommer går forbi. Den er alltid like kort.
Den er drømmen om det vi kunne vinne.
Men du vil kanskje komme før skumringen blir blå
og før engene står tørre og tomme.
Kanskje finner vi hverandre. Kanskje du og jeg kan få
se det blomstre før dagen er omme.

Skynd deg nå, elskede.
Skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys. Det nærmer seg natten.
og snart er en blomstrende sommer slutt.

Nå blåser stormen ute og stenger sommerens dør.
Det er for sent til å danse og leke.
Jeg elsker kanskje mindre enn det jeg gjorde før,
men mer enn du noen gang får vite.
Nå ser vi fyr som blinker på høstens lange kyst.
Hører bølgene slå imot stranden.
Ett eneste er viktig, og det er hjertets lyst
og at vi får være sammen med hverandre.

Skynd deg nå, elskede.
Skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys. Det nærmer seg natten.
og snart er en blomstrende sommer slutt.


Denne visen syns jeg er den nydeligste høstvisen jeg vet. Blir litt varm inni meg når jeg hører den. Har og hørt den opplest, og en av dem som leste den var en som var med i Eldrebølgen. glemte helt å si at det er Tove Jansson som har skrevet den.

søndag 26. oktober 2008

Søndag

Nyfødd av Hans Sande

No opnar livet
munnen sin
og ut
kjem eg
med hauet førts
så redd og tørst.
Eg skrik
til eg får knoppen min
og varmen ifrå kroppen din.
Eg syg og pustar inn
og ut
og er ein naken
nyfødd
gut.

Fikk nettopp høre at en venn hadde fått seg en guttebaby i dag, og da kom jeg plutselig på dette diktet, som jeg syns er ganske løyelig. Liker godt
slike enkle dikt jeg. Blir liksom så glad over å lese de.

Det er søndags kveld, det er blitt stilt i huset. Gubben sitter oppe og ser på Ringenes Herre, og her på kjøkkenet sitter jeg. For noen timer siden var
det stormende jubel her, man kunne knapt høre seg selv tenke, men nå, nå kan
man høre den berømte knappnåla falle, så jeg får sette på litt musikk.
Så, da ble det bedre.
Ja, denne helga var det Lille-Prinsens tur til å ligge over. Vi har kosa oss godt, snakket masse, sunget (da helst skumle Sabeltann sanger)lest og lagt puslespill, ja så har vi og laget god gammeldags middagsmat Hjemme-laget kjøttkaker med kålstuing, ertestuing, poteter, saus og tyttebær. Og desser. Lille-Prinsen satt på kjøkkenbenken og var delaktig i hele prosessen. Munnen sto ikke på han og han skulle ha svar på alt. Det er lenge siden jeg har laget sånn mat, og jeg skjønner det godt, for det tok innmari lang tid og masse sølete kopper ble det og. Men godt var det, Gubben kom flere ganger og sa at sånn god mat var det lenge siden han hadde spist, svigersønnen sa og at det luktet såå godt, datteren ville bare ha kjøttkake på brødskive, men barna spiste det, og Prinessa måtte få noen kjøttkaker med hjem slik at hun kunne ha det til barnehagelunh i morgen.
Prinsen og jeg var og en tur på kirkegården. Vi var innom Plantasjen og kjøpte Erica, og vi hadde med nye lykter og lys. Vi skulle pynte på Oldepy sin grav. Vi glemte å ta med spade, så vi brukte en pinne til å grave to hull, vi var sikkert et syn der vi sto, med rumpene i været og den ene måkket sanden ut av hullet og den andre måkket sanden ned igjen fordi han måtte snakke om noe viktig og glemte seg bittelitt. Kirkegårds-besøket tok også lang tid, fordi vi så så masse, både fugler, løv og pinner som så ut som mark og slanger. Men det var bare koselig det for det var sååå fint vær. Prinessa likte ikke så godt at vi hadde vært på besøk til Oldepy uten henne, og tom pyntet på grava. Måtte love henne at neste gang var det hennes tur. Rett skal være rett.

lørdag 18. oktober 2008

Hva er en søster



Hva er en søster?
En søster hun er deg umåtelig kjær
En glede det er å ha henne nær

Hun er der når du trenger en hånd
Hun knytter usynlige vennskapsbånd

Hun er der og lytter når du vil snakke
Hun er der hvis noe går nedoverbakke

En bedre venn kan du ikke få.

Da er den...

...den rosa ullbuksa fferdig. Det gikk veldig fort og strikke den, og den ble ganske fin. Så nå skal den vaskes, så kan den rosa Prinessen gå vinteren trygt i møte.

Prinsesse- sett til...

til ei stor/lita Prinesse.
Vi var innom en butikk i går og da så Prinessa dette settet, rosa lue og fingervotter med de tre Prinsessene på. Så klart ei sånn snuppe som henne måtte ha det, og hun ble såååå glad og så fin



Det er Prinessas....

...tur til å ligge over i helga, og se hva hun hadde laget til meg da jeg kom for å hente henne i barnhagen

Og jeg fikk høre at mens hun satt og laget det så hadde hun til og med lapp på øyet, og da ser hun veldig dårlig. Imponerende ikke sant, også er hun jo bare 41/2 år.
(trykk på bilde så ser dere hva hun har skrevet)