Fikk bare så lyst til å dele dette vakre diktet av Arne Påske Åsen med dere
DE NÆRE TING
Ditt sinn monne flyve så vide omkring
det er som du glemmer de nære ting
Det er som du aldri en time får fred
du lengter bestandig et annet sted
Du syns dine dager er usle og grå
hva er det du søker, hva venter du på
Når aldri du unner deg rast eller ro
kan ingenting vokse og intet gro
Gå inn I din stue hvor liten den er
så rommer den noe ditt hjerte har kjær
På ropet I skogen skal ingen få svar
finn veien tilbake til det du har
Den lykken du søker bak blånende fjell
kan hende du alltid har eiet den selv
Du skal ikke jage I hvileløs ring
men lær deg å elske de nære ting
1 kommentar:
Det er dei nære ting som gjeld. Det er dei små gleder i kvardagen som har størst verdi. Eg kom over eit støe oppe i skogen her eit år med masse gule kantarellar. Hadde ikkje opplevd noko slik før. Eg sette meg ende ned og plukka og song "Eg er luikkeleg, for eg har funne kantarell." Eg trur eg var åleine, så eg song av full hals.
Legg inn en kommentar