onsdag 30. juni 2010

Halloisen igjen

Våknet tidlig i morges, det var varmt, men veldig diset. Det ble ingen morgen soling med lydbok og strikking på den fremste terasse, men jeg flyttet meg på den andre og satt i disen og koste meg med kaffe og boka og strikkinga. Gemalen kom omsider opp og jeg spurte, ikke stresset han opp, men spurte pent og pyntelig om hvilke planer han hadde for dagen. Vi satt og så på været, vi skjønte det ble varmt, men bestemte at vi skulle ta en utflukt til en annen by. Byen vi skulle til Moiara (tror ihvertfall det) er en koselig liten kystby, et stykke nord for Calpe. Masse fine badestrender og masse fine resturanter og passe med folk. Vi fann oss ei strand med passe med folk, litt svalberg og sandstrand. Nå er ikke Gemalen og jeg så glad i sandstrender, vi liker ikke å grave fram sand fra forskjellige steder i uker etter vi har vært og badet, og så liker vi ikke så godt at det er langrunnt. Men vi er enige om at det er nydelig å spasere på ei sandstrand, vi har jo så flotte badesko, at vi kan jo gå overalt. Vi slo oss ned på et svalberg, det var varmt der, veldig varmt, men det var en liten bris, og vi drakk opp drikken vår veldig fort. I dag av alle dager hadde vi med lite drikke, ingenting frukt, bare bøker og håndklær, og det var varmt. ...
Gemalen og havet (skulle kanskje kalt bilde, Den gamle mann og havet....)

Gemalen skuer utover have og roper, "Hvor bliver Ormenlange, kommer ikke Olav Trygvason"
Må fortelle at før vi dro fra Calpe, kjørte vi innom strandpromenaden. Det var varmt og vi ville lufte oss litt. Hva tror dere det var som satt midt i gata. Jo ei svart katt. Den mjauet da den så oss, og så veldig varm ut, kom i mot oss og så både svart, skummel og snill ut påengang. Den gikk imellom beina på Gemalen og halen sto beint opp. Den er sikkert tørst sa han og gikk inn i bila, fann en cola kopp som han reiv opp og fylte ferskt vann oppe i koppen og piset på pusen, den kom og Gemalen snakket til den mens han bød fram vannet. Slikt gjør vel bare en sann kattevenn, er du ikke enig elste datter?







Vi dro videre, og da gikk pusen og la seg inn i en bitteliten skygge og såååå langt etter Gemalen. Et øyeblikk var jeg nesten redd for at han skulle ta den med. Vanncola koppen sto foran den, så den hadde drikke.

Til sist kjørte vi igjennom Benissa før vi dro hjemover igjen. Vi var innom og handlet, juice og øl og pepsi max, det er dette det går mest av. Nå skal vi ta en liten tur til Albir, så vi tastes senere






4 kommentarer:

Ingalill. sa...

Kitty, kitty (eller hva er den nå gemalen sier når han roper på de 4-bente??)
- innser nå at bloggoppdateringer når man er på ferie ikke er så enkelt.

Ugla sa...

Med kattar og varmen og deg i nærleiken - då er Gemalen i sitt ess, tenkjer no eg. Artig at du fekk laga ei biletforteljing om hainn te dæ og katta.
Det er så varmt og tørt her i sør kor eg bur. Eg er mest redd for at brønnen snart går tom. Det er vel lenge til de skal heim til det kalde nord.

Fivrel sa...

Underbart! Ekte dyrevener skal ein ikkje kimse av, det gjer meg glad i sjela :-) Men eg vart litt bekymra her ein stad i teksten, hehe, der eg trudde det stod at gemalen pissa på katta, hohoho, heldigvis var det pisa, då gav det straks meir meining ;-)

Skjønar de kosar dykk i varmen! Og så brune og solsteikte de kjem til å vere når de kjem heimatt! Her går soldagane med i bil, mellom sjuke hestar og kyr. Men med lydbok! Ha ein fin fredag, klem frå ein annan dyreven :-)

Kello sa...

He he... etter som jeg kjenner til så er det vel nok villkatter som går rundt i disse trakter..(må innrømme at jeg ikke er så glade i dem...)
Er vi heldige så få vi litt varme her og no til helga.
Håper på en båt tur, men bading.... nei tror ikke det..
Ha en forsatt god ferie :)